Helligdager og tradisjoner Tyrkisk

NORSK-TYRKISK
HØYTIDER, HELLIGDAGER
OG TRADISJONER I NORGE
SEVGI ØZALP
MELTEM ùAFAK LUNDSTEN
9 788230 003404
,6%1
FORORD
+¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHer et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først
og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å
styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner
i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse.
Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette
elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer,
perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette
lærernes arbeid.
+¡\WLGHU KHOOLJGDJHU RJ WUDGLVMRQHU L 1RUJH anbefales
også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke
heftet i voksenopplæringen.
Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de
kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det.
Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i
Àere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør
anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene.
Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om
å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger
og behov.
Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen.
Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om
å legge forholdene til rette for VWLOODVSUHJHWRSSO ULQJ og
OLWHJUDQQKMHOSLWLGH for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag.
Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske ¿loso¿: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta
i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og
styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner,
men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av Àere elevgrupper i en og
samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller
klasser VDPWLGLJ.
Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole.
Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av
lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive
kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger
fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i
de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer.
+¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHble utviklet
med støtte fra Utdanningsdirektoratet.
Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte.
Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig
skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort
tilgjengelig for Àere elevgrupper og lærere. En stor takk
retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse
for opplæringen av språklige minoriteter.
Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av +¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGL
VMRQHUL1RUJH
Kamil Øzerk
Prosjektleder
Høytidsdager
I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires
eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel
for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale.
I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse
høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser.
Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og
tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi
ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager.
RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE
Jul
Juleforberedelsene starter fra fjerde
søndag før juleaften og finner sted
24. desember hvert år. Den fjerde
søndagen før julen heter 1. søndag i
advent.
DøNø VE MøLLø BAYRAMLAR
Bütün ülkelerin din ve kültürlerinde kutlanan özel günler vardÕr.
Bu özel günler, bir tarihi veya dini amaçla kutlanÕr. Böyle günler
o ülkenin dini ve resmi günleridir. Bu günlere ba÷lÕ olarak
kutlanan belli gelenekler ve görenekler vardÕr.
Bu bölümde Norveç’te kutlanan dini bayramlarÕ ve gelenek
haline gelmiú bazÕ özel günleri tanÕmaya çalÕúaca÷Õz.
DøNø BAYRAMLAR VE YENø YIL
KUTLAMALARI
Noel kutlamalarÕ
Noel gecesi her yÕl 24 aralÕk gününe
rastlar. Noel hazÕrlÕklarÕ bu geceden
önceki dördüncü pazarda baúlar. Bu dört
hafta hazÕrlÕk dönemine ‘advent zamanÕ’
denir. Advent zamanÕndaki her pazar
günü bir mum yakÕlarak bekleme
zamanÕnÕn süresi belirtilir. Bu süre
içerisinde çocuk yuvalarÕnda ve
okullarda çeúitli etkinlikler düzenlenir.
Bu çalÕúmalarda çocuklar de÷iúik noel süsleri ve hediyeler
Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles
adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys
som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på
skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her
lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i
kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og
mange familier bruker adventskalender som
nedtelling til juledagen. Adventstiden er en
viktig førjulstid som ofte består av handling,
baking av julekaker og til julerengjøring.
Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og
varer i tre dager. Julen er den mest
tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen
familier har egne juletradisjoner de følger,
men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få
gaver og ”å få besøk av julenissen”. I mange familier leses det
religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i
kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra
familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien
organiserer og planlegger julen sammen. De besøker
hazÕrlarlar. AyrÕca evlerde ve kiliselerde de çeúitli çalÕúmalar
yapÕlÕr. Noelde en yaygÕn kullanÕlan renk eflatundur. BazÕ aileler
de bekleme süresinde küçük hediyelerden oluúan bir takvim
hazÕrlarlar. Bu takvim 24 günden oluúup son günü 24 aralÕk
gününü gösterir. Bekleme sürecinin noel kutlamalarÕnda önemli
bir yeri vardÕr. Aileler bu dönemi ev temizli÷i, alÕúveriú ve
yemek yaparak geçirir.
Noel kutlamalarÕ øsa Peygamberin do÷umu
ba÷lantÕsÕnda kutlanÕr ve üç gün sürer. Birçok
aile için noel kutlamalarÕ çok önemli ve
özeldir. Bu kutlamalar ve yapÕlan hazÕrlÕklar
aileden aileye büyük farklÕlÕklar gösterir. Bu
kutlamalarda yaygÕn olarak yapÕlan adetler
arasÕnda yeni yÕl a÷acÕnÕn etrafÕnda dönmek,
hediye vermek ve hediye almaktÕr. Bu
bayramÕn bir di÷er özelli÷i de Noel Baba
gelene÷idir. Birçok aile kiliseye giderek, dini hikayeler dinler ve
kilise ziyaretinde bulunurlar. Noel yemeklerinin de geleneksel
bir yeri vardÕr. Noelde aileler biraraya gelerek noel hazÕrlÕklarÕnÕ
birlikte yapmaya özen gösterirler. Caddeler, okul ve çocuk
yuvalarÕ renkli ÕúÕklarla süslenir.
hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler,
barnhager og gater blir også pyntet til jul.
Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den
feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle
dager varte ”julen” fra 13. desember til
13. januar. Man festet og spiste og feiret
at innhøstingen var ferdig.
Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er
markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers
juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land.
Like før og under julehøytiden ønsker
man ¶JRGMXO¶ til sine venner,
arbeidskollegaer, medarbeidere og
naboer. Mange pleier å sende julekort
med gode ønsker til familie og venner. I
de senere årene er det også vanlig å
sende julehilsener per sms eller e- post.
Noel kutlamalarÕ çok eskiye dayanan bir gelenektir. HÕristiyanlÕk
dini henüz Norveç’e yayÕlmadan önce de böyle bir gelene÷in
varlÕ÷Õndan söz edilir. Eski zamanda yapÕlan kutlamalar 13
aralÕktan 13 oca÷a kadar devam ederdi.
Bu kutlamalarda ba÷ ve bahçe iúlerinin
bitmesini, bolluk ve bereketin sürekli
olmasÕnÕ kutlarlardÕ.
Noele rastlayan günlerde iúyerleri 3-4 gün, okullar iki haftaya
yakÕn tatile girerler. BazÕ kiúiler bu tatil
günlerinde sÕcak ülkelere gitmeyi tercih
ederler.
Noel kutlamalarÕ öncesi ve Noel
kutlamalarÕ sÕrasÕnda insanlar birbirlerine
‘øyi Noeller’ dileklerinde bulunurlar.
Birçok kiúi birbirlerine noel kartÕ gönderir.
ølerleyen yÕllarda kart yerine cep
telefonuyla veya internet aracÕlÕ÷Õyla tebrik mesajlarÕ gönderilir.
Dagene mellom 3. juledag og
nyttårsaftenen kalles romjulen. I
romjulen holdes skoler stengt, men
offentlige kontorer og butikker er åpne.
Påsken
Påske er en religiøs høytidsdag i Norge.
Den omtales også som helligdag. I den
kristne tradisjonen feires påske for å
minnes at Jesus ble korsfestet og drept,
og sto opp igjen fra de døde. Første
påskedag kan tidligst falle på 22. mars
og senest 25. april. Selve påsken varer i
tre dager. I tillegg til disse tre
påskedagene, regnes palmesøndag,
skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.
Üçüncü noel gününden sonra baúlayan
ve yeni yÕla kadar geçen süreye ‘romjul’
denir. Bu süre içerisinde okullar kapalÕdÕr.
øú yerleri ve ma÷azalarÕn birço÷u ise bu
günlerde açÕktÕr.
Paskalya
HÕristiyanlÕk dininin di÷er önemli bir
bayramÕ da paskalyadÕr. Paskalya haftasÕ,
øsa Peygamber’in çarmÕha geriliúi, ölümü
ve tekrar diriliúinin yÕldönümü olan
kutsal günleri içerir. Paskalya günü, en
erken 22 mart, en geç te 25 nisan
tarihlerine denk gelir ve üç gün sürer. Bunlara ek olarak
SDOPL\HSD]DUÕ (palmesöndag) SDVNDO\D
|QFHVLVRQ3HUúHPEH (skjærtorsdag) ve
X]XQ&XPD (langfredag) paskalya
bayramÕnÕn önemli günleridir.
Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med
påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og
dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige
symboler i påsken er påskeliljen,
fastelavnsris og påskekylling. Gult og
lilla blir regnet som påskefarger.
Viktige mattradisjoner i påsken er
ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under
denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten.
Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest.
Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag.
Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang
vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i
påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag
I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes
stengt i 8- 10 dager.
Paskalya yumurtasÕ, paskalya tavúanÕ ve civcivi, paskalya
zamba÷Õ ve süslenmiú a÷aç dallarÕ bu dönemde en çok
kullanÕlan sembollerdir. SarÕ ve
eflatun renkleri paskalya renkleri
olarak kabul edilir. Yemek
gelene÷inde ise kuzu etinden yapÕlan
yemek ceúitleri yaygÕndÕr. Paskalyada kiliselerde ayinler
düzenlenerek günün önemi anlatÕlÕr.
Paskalya kutlamalarÕ çok eskiye dayanan bir gelenektir.
HÕristyanlÕk dini henüz Norveç’e yayÕlmadan önce de böyle bir
gelene÷in varlÕ÷Õndan söz edilir. Paskalya tarihlerine denk gelen
bu günlerde bahar e÷lencesi düzenlendi÷i bilinir. Dinsel
anlamÕnÕn yanÕsÕra paskalya, üretkenli÷Õ, tabiatÕn yeniden
diriliúini anlatÕr.
Paskalyada 4- 5 gün bayram tatili vardÕr. Ancak okullar 8- 10
gün kapalÕdÕr. Birçok aile paskalya tatillerini da÷ evlerinde
Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og
soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin
og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser
kryssord.
Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og
da helst til varmere land. En annen
tradisjon som har utviklet seg i Norge, er
at man ser på kriminalserier på TV og leser
kriminal- og spenningsromaner.
Like før påskeferien og i påskeferien ønsker
man ¶JRGSnVNH¶ til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider
e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine
nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS.
Pinse
Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter
den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde.
Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da
Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger
kayak yaparak geçirirler. Burada portakal ve çikolata yemek ve
güneúlenmek zamanla bir gelenek haline gelmiútir. AyrÕca
aileler oyunlarla ve bulmaca çözerek birlikte hoú vakit geçirirler.
Paskalya tatilinde polisiye filmler izlemek ve polisiye kitaplar
okumak ta yaygÕndÕr.
Noel tatilinde de oldu÷u gibi bu tatilde de
birçok aile sÕcak ülkelere tatil yapmak üzere
giderler. Paskalya tatilinden hemen önce ve
paskalya tatilinde insanlar birbirilerine iyi
paskalya dileklerinde bulunurlar.
Hamsin yortusu (pinse).
Hamsin yortusu HÕristiyanlÕk dininde paskalyadan elli gün sonra
kutlanan dini bir gündür. HÕristiyanlÕk inancÕna göre bu gün
kutsal ruhun insanlara verildigi gündür. Bu gün ilk kilisenin
kuruldu÷u gün olarak da bilinir.
større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier
troende mennesker å ønske hverandre ’god pinse’. Pinsen blir
regnet som fødselsdagen til den kristne kirken.
Kristihimmelfartsdag
Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus
dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle
gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne
dagen.
Santa Lucia
13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken
Lucia.
Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye
Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var
kristen og fikk flere
og flere til å tro på
Gud. Dette likte ikke keiser
Diokletian, og bestemte seg derfor for
6DQNWD/XFLD
Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rom som vinger bruser.
Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
Hz. øsanÕn gö÷e çekildi÷i gün
(Kristihimmelfartsdag)
Bu günün de HÕristiyanlÕk dininde önemli bir yeri vardÕr. Bu
günde Hz. øsa’nÕn gö÷e çekildi÷ine inanÕlÕr. Kiliselerde özel
ayinler düzenlenir.
Bu dini bayramlarÕn hepsinde okullar ve resmi daireler tatildir.
Azize Lucia (Santa Lucia)
Her yÕlÕn 13 aralÕk günü Azize LuciayÕ anma günüdür. Lucia,
yaklaúÕk 1700 yÕl önce HÕristiyanlÕ÷Õn ilk
yayÕlmaya baúladÕ÷Õ dönemlerde yaúamÕútÕr.
AslÕnda bir italyan olan Azize Lucia, Sicilya
adasÕnda oturmuútur. Lucia tanrÕya inandÕ÷ÕnÕ
söyler. Ancak
6DQNWD/XFLD
zamanÕn
imparatoru Diokletion bu durumdan
hoúlanmaz. Bunun için LuciasÕnÕn
Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rom som vinger bruser.
Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia!
öldürülmesi emrini verir. Lucia
inancÕ u÷runa úehit olur. ùehit olmak bir insanÕn inandÕ÷Õ bir úey
å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun
valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den
13. desember hvert år feires til minne om henne
/XFLDIHLULQJDHUHQO\VIHVWRJOXFLDQDWWDEOLUUHJQHWVRPGHQOHQJVWH
QDWWDLnUHWVP¡UNHVWHPnQHG
3nVNROHURJLEDUQKDJHUIHLUHVOXFLDGDJHQPHGPHG/XFLDWRJRJPDQ
VSLVHUOXVVHNDWWHUVRPEDUQDKDUODJHWBarna kles i hvitt og mens
jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet.
Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna
ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet.
Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen.
Nyttårsaften
På nyttårsaften markerer vi overgangen
mellom to år. I de fleste kulturer
markeres dette på ulike måter. I Norge
feires nyttårsaften på natten mellom 31.
desember og 1. januar. Mange holder
u÷runa ölmesidir. Lucia tanrÕya inanÕyor ve onu seviyordu.
Onun içinde bu u÷urda úehit oldu. Daha sonra azizelik
mertebesine yükseltilir. Bunun için her yÕlÕn 13 aralÕk tarihi
Azize Lucia günü olarak kabul edilir.
Avrupa ülkelerinde özellikle kuzey Avrupa ülkelerinde yani øsveç,
Norveç ve Danimarkada Azize LuciayÕ konu alan ÕúÕklarla dolu
bir gün olarak kutlanÕr. Bunun nedeni azizenin karanlÕk bir
ça÷da ÕúÕ÷Õ getiren bir kiúi olmasÕna inanÕlmasÕdÕr.
Bir ÕúÕk e÷lencesi olarakta kabul edilen bugün yÕlÕn en uzun ve
en karanlÕk gecesi olarak kabul edilir.
Çocuk kreúlerinde ve okullarda çok özel olarak kutlanÕr. Bugün
çocuklar beyaz giysiler giyinirler. KÕzlar kafalarÕna parlak
tellerden bant takarlar. O÷lan çocuklarÕ da parlak tellerÕ
bellerine ba÷larlar. Gösterinin en önünde azize LuciayÕ temsil
eden kÕz baúÕnda ÕúÕklarla süslenmiú bir taç taúÕr. Çocuklar
ÕúÕklarla úarkÕlar söyleyerek dolaúÕrlar. Daha sonra da çocuklar
kendi yaptÕklarÕ bugüne özel kurabiyeleri yerler.
nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle
året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen
til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det
gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre
annerledes i det nye året. Flere og flere markerer
nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig
middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten
sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er
viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet.
ANDRE MERKEDAGER
I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse
høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet
skal vi omtale de ulike merkedagene.
6. Februar – Samefolkets dag
Samene er urfolket i Norge og 6.
februar er samefolkets dag.
Dagen feires på ulike måter i
Yeni yÕl kutlamalarÕ
Yeni yÕl akúamÕ, yeni bir yÕla girildi÷i
gece kutlanan bir gündür. Yeni yÕl
kutlamalarÕ toplumdan topluma,
kültürden kültüre farklÕlÕklar gösterir.
Norveç’te 31 aralÕk gecesi kutlanÕr.
BirçoklarÕ bugünü aile ve yakÕn
akrabalarla kutlarlar. Bu gece geçen yÕla “güle güle” derken
gelecek yeni yÕlada “hoúgeldin” denir.
Yeni bir yÕla baúlarken, biten yÕl içerisinde neler yaptÕ÷ÕmÕzÕ,
neler ö÷rendi÷imizi gözden geçiririz. Çevremize yararlÕ olup
olmadÕ÷ÕmÕzÕ, zamanÕmÕzÕ iyi kullanÕp kullanmadÕ÷ÕmÕzÕ
düúünürüz.
Birçok kiúi yeni yÕl akúamÕ için özel yemekler yaparlar. Hindi
etinden yapÕlan yemekler yaygÕndÕr. Saatler gece yarÕsÕ saat
12.00 yi gösterince havaya havaifiúekleri atÕlÕr. Havaifiúekleri