PDF av Politiforum

Transkript

PDF av Politiforum
Se en «pakkis»
s. 10-11
Voldsoffererstatning
til politifolk
Den nye lederrollen
s. 20-21
s. 18-19
14.09.2007
LØSSALG
KR 49,NR 9
JENTEJUBEL PÅ
POLITIHØGSKOLEN
160 av de 432 studentene som begynte på PHS i høst, er jenter.
Sju av de 27 med minoritetsbakgrunn er også jenter.
Side 8-9
pf_01.indd 1
05.09.2007 15:27:55 Uhr
www.volkswagen.no
Favoritter
legg til favoritter...
luxurytravel.com
spa.net
sitincomfort.com
relax.com
behagelig.no
volkswagen.no/passat
Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til.
Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt
alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene
er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg
en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt
det er vanskelig å komme utenom.
Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr 278.420,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg.
Drivstofforbruk variert kjøring 0,58 - 0,89 l/mil. CO2-utslipp 148 - 238 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.
pf_02-03.indd 2
05.09.2007 13:13:55 Uhr
innhold
INNHOLD
20 | Den nye lederrollen
22 | Portrett: Finn Abrahamsen
28 | Etterlyst tilbake
FASTE SIDER
32 | Stillingsannonser
38 | Innlegg og debatt
44 | Arne meinar
46 | Politijuss
14
Jobb lenger eller få lavere pensjon
Pensjon har vært et hett tema i flere år.
47 | Folkestads hjørne
48 | Vår skjeve verden
49 | Utenlandsnytt
6
16
lykkes i årdal
en ny våpenverden
Justisminister Knut Storberget har utnevnt samarbeidet
mellom lensmannskontoret og Årdal kommune til å
være et fyrtårn til etterfølgelse.
Politiets nye pistol høster bare godord, og snart starter
opplæringen i Stavern.
26
48
årets hund reddet liv
kuul transport
Først reddet hunden en gutt fra å fryse i hjel, så ble han
kåret til årets politihund. Deretter svarte Annfinn Storkås og
hunden Brandfjellets Æro med å vinne NM i politihund
Humorsidene demonsterer kuul transport av Dagros i en
Opel Kadett. Vår trafikkyndige kommenterer faren for
møøøteulykker.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_02-03.indd 3
POLITIFORUM
3
07.09.2007 1:54:54 Uhr
KOLOFON LEDER
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Storgt. 32, 0184 Oslo
Tel:
23 16 31 00
Fax:
23 16 31 40
Ansettelse av
politimestere
ANSVARLIG REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Mobil: 920 52 127
[email protected]
JOURNALIST
Thomas Berg
Tel:
23 16 31 64
Mobil:
419 19 015
[email protected]
Politidirektør Ingelin Killengreen arbeider med en innstilling til justisministeren
over hvem hun ønsker som landets 13
nye politimestere. Overfor Politiforum
har hun ikke ønsket å tilkjennegi om
hun er fornøyd med søkerlisten og om
hun kommer til å lyse ut enkelte av stillingene på nytt. Og hun har heller ikke
ønsket å svare på når innstillingen vil
være klar.
MARKEDSKONSULENT
Trond Erik de Flon
Tel:
23 16 31 66
Mobil:
976 64 567
[email protected]
BIDRAGSYTER
Stig Kolstad
[email protected]
ÅRSABONNEMENT
for Politiforum kr 490,Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling
INTERNETTSIDE
www.politiforum.no
FRISTER
Innlevering av stoff til nr. 10 | 2007
sendes på mail til redaksjonen
innen 01.10.07
Det er på tide å stille spørsmålet – hva
er det som er galt når så samfunnsviktige, interessante og godt lønte stillinger
ikke er mer attraktive? Tidligere var det
en vis storhet over en politimesterstilling. Stillingens autoritet var merkbar,
og politimesteren var betydningsfull i
mange hensender. Dette er i ferd med
å svinne hen.
ADRESSEFORANDRINGER
[email protected]
DESIGN, PRODUKSJON
upstruct berlin oslo
TRYKK
Aktietrykkeriet
REDAKSJON AVSLUTTET 06.09.07
Ettertrykk kun tillatt mot
kildeangivelse
TIPS TIL INNHOLD
[email protected]
98. ÅRGANG
Forside: Jentejubel
Foto: Svein Erik Haugan
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk P
Organet som har medlemmer fra presseor
og fra allmennheten, behandler klager mo
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radi
pf_04-05.indd 4
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, N
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
POLITIFORUM
Epost: [email protected]
4
I forrige utgave satte jeg et kritisk fokus
på hvem som kunne søke. Nå er den
offentlige søkerlisten kjent, og det er
tydelig at politidirektøren har en solid
utfordring. Til politimesterstillingen
i Nordmøre var det kun èn søker. I
Helgeland, Midtre Hålogaland og
Østfold to søkere. I Nord-Trøndelag og
et så tungt distrikt som Rogaland kun
tre.
En årsak er politidirektørens ønske
om å snevre inn de som søker til å kun
komme fra den interne politifamilien, de
som har utviklet sine lederegenskaper
hos POD’s egen «politimester-skole».
En lederutvikling som går parallelt med
Politihøgskolens lederopplæring, og på
siden av den sivile lederutdanningen
som gjennomføres over alt ellers i samfunnet. Altså, alle politisjefene skal lære
det samme og ha den samme bakgrunn.
Forskjellighet og evne til å tenke kritisk
er ikke ønskede egenskaper.
En annen årsak kan være politidirektørens delvis etablerte praksis med å
foreta 2. gangs utlysing av politimesterstillingene tiltross for at det er kvalifiserte søkere på søkerlisten. En slik
fremgangsmåte vil jeg tro skremmer
kandidater fra å søke hvis de ikke på
forhånd har fått en telefon
ÅREMÅL MÅ HA ET FORMÅL
Politireformen innførte åremål for politimesterstillingene. Hensikten skulle
være å sørge for en viss fornyelse, og
løse dårlig fungerende politimestere fra
stillingen.
I utlysingsteksten er det lagt vekt på
organisasjonsforståelse, personalbehandling og samarbeid med andre
aktører. Jeg regner med at politidirektøren tar ad notam ordførere som hver
for seg ber en politimester trekke seg.
Og jeg regner med at politidirektøren
tar ad notam store interne konflikter
hvor samarbeidet med organisasjonene ikke fungerer. Vi står nå foran
en lengre periode hvor det vil være
for få politiutdannede til å besette alle
ledige politistillinger. Politiet trenger å
fremstå som en attraktiv arbeidsplass
slik at gode politiansatte ikke går over
i annen virksomhet. Og politiet må
samtidig legger forholdene til rette slik
at flest mulig står i jobben utover minimumsgrensen for å gå av med pensjon.
De nye politimestrene må ha forståelse
for hva god personalpolitikk er. De
som har demonstrert at samarbeidet
med de ansattes organisasjoner eller
stedlige ordfører ikke fungerer bør
ikke få fornyet tillit.
06.09.2007 23:15:41 Uhr
pf_04-05.indd 5
06.09.2007 23:16:01 Uhr
artikkel Samhandling
Lykkes i
Årdal
Justisminister Knut Storberget har utnevnt samarbeidet mellom
lensmannskontoret og Årdal kommune til å være et fyrtårn til etterfølgelse for resten av landets kommuner og politienheter.
5000 etterforskere. Jeg har 5000
etterforskere i bygda når noe alvorlig
skjer, sier lensmanns Kristen Olav
Grøttebø ved Årdal lensmannskontor.
Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt
– Jeg er glad i lensmann Kristen Olav
Grøttebø, og jeg er glad i hans ansatte på
lensmannskontoret sa SV politiker Siv
Enerstevedt under et justispolitisk møte
som Politiets Fellesforbund arrangerte i
Årdal 30. august.
SV politikeren var den som på mange
måter oppsummerte inntrykket vi ble sittende igjen med. En engasjert lensmann
Grøttebø og politibetjent Knut Arne
Klingenberg hadde fortalt justisministeren, en rekke ordførere og lensmenn om
hvordan politiet og kommunen samarbeidet på et bredt plan gjennom å tenke
trygghet. AP ordfører Arild Ingar Lægreid
forsterket det nære og gode samarbeidet
gjennom gjennom organisasjonen Årdal
Tenk Tryggleik (ÅTT). Politiforum har
tidligere i år beskrevet prosjektet som
setter trygghet og trivsel i sentrum for
et bredt anlagt samarbeid mellom kommunale og statlige myndigheter. Her er
6
POLITIFORUM
pf_06-07.indd 6
også det private næringsliv og frivillige
organisasjoner er med.
5000 etterforskere
Da debattleder Knut Henning Grepstad
spurte lensmann Grøttebø om det ikke
kunne bli vel mye forebygging på lensmannskontoret, og om ikke det gikk
på bekostning av politiets mer skarpe
gjøremål var Grøttebø krystall klar
tilbake. – De som stiller slike spørsmål
har ikke skjønt hva dette dreier seg om.
Når vi fra lensmannskontoret bruker så
mye tid på å samarbeide med vårt lokale
miljø, gjør det at jeg har hele bygda med
som etterforskere når noe alvorlig skjer.
5000 etterforskere som hjelper oss til å
finne svar på hva som har skjedd, burde
være svar godt nok, sa Grøttebø bestemt,
og kikket oss i salen rett i øynene uten å
vike.. Dette er han trygg på. I en forsvinningssak som preget Årdalssamfunnet
i sommer, samlet Årdølene inn 830.000
kroner til å finansiere letingen.
En million fra storberget
Innholdet og resultatet av det 18 år lange
prosjektet Årdal Tenk Tryggleik imponerte justisminister Knut Storberget.
Regjeringens Soria-Moria erklæring
inneholder en lovnad om en tilbakeføringsgaranti for innsatte som soner.
Det gode samarbeidet i Årdal har gjort
at Kriminalomsorgen nå får en million
kroner til å starte opp et prosjekt for å
hindre det store tilbakefallet for de som er
inne til fengselssoning. Assisterende regiondirektør Leif Waage i Kriminalomsorg
region vest vil nå lyse ut en stilling som
skal jobbe mer konkret med å hjelpe innsatte med å ta valg som gjør at tilbakefallet blir mindre.
Samtidig benyttet Storberget anledningen
til å gi honnør til Politiets Fellesforbund
(PF) som har støttet hans satsing på
kriminalomsorgen. – Det viser PF’s evne
og vilje til å tenke helhetlig, og det har
gjort det lettere for meg å få igjennom
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:17:06 Uhr
Samhandling
En milliard. PF leder Arne
Johannessen forteller justisminister
Knut Storberget at 2009 budsjettet bør
inneholde en kriminalitetsforebyggende milliard.
Lykkes. Politibetjent Knut Arne
Klingenberg kan vise til at antall straffesaker har falt fra nær 360 til 190 i
tiden 1996 til 2006 etter knallhardt og
bevisst samarbeid lokalt.
den omfattende satsingen på å få ned
soningskøene, sa Storberget. Målet om å
ha avviklet soningskøen innen 2009 har
rykket nærmere med Storbergets satsing.
Sogn og Fjordane. Han inviterte Arne
Johannessen og Knut Storberget til KS
senere i høst for å markedsføre dette med
politiråd for alle fylkets ordførere og
rådmenn i fylket.
POLITIRÅD PÅ FYLKESNIVÅ
Det er nå to år siden PF leder Arne
Johannessen lanserte ideen om politiråd
– ideen som ble omfavnet at et flertall
på Stortinget, og som nå er under full
etablering i mange av landets kommuner.
Nå vil Johannessen ta skrittet fullt ut og
etablere et forpliktende samarbeid på det
kriminalpolitiske feltet til å også gjelde
på fylkesnivå.
– Jeg ønsker å etablere et prøveprosjekt i Sogn og Fjordane hvor argumentet
er det samme for å etablere politiråd på
kommunalt nivå. Politiet kan ikke gjøre
jobben med å forhindre kriminalitet
alene. Det er kun når samarbeider rundt
utnyttelse av felles ressurser vi kan gjøre
det, sa Johannessen. Nede fra salen var
responsen udelt positiv.
– Vi er nødt til å ta denne utfordringen på alvor, sa fylkesvaraordfører Tor
Bremer (Ap)
– Vi har ikke råd til å fortsette å la
være å drive med et bredt forebyggene
samarbeid, sa ordføreren i Lærdal,
Knut Åretun, som også er KS leder i
Ber om ordføreropprør
Johannessen tok kraftig til motmele mot
de stadig større vaktregionene i politiet.
– Vi må ha lokalpolitiet tilstede i
bygdene, de stadig større vaktregionene
er stikk i strid mot det som innbyggerne
ønsker. Skal innbyggernes ønsker om
å beholde et nærpoliti bli tatt til følge,
må vi rett og slett få et ordføreropprør.
Betydningen av å ha en lokalt politi
som en motor og sentral drivkraft i det
viktige forebyggende arbeidet har vi fått
demonstrert her i Årdal. Her har de greid
å få innprentet at det er lokalsamfunnet
som er problemeieren, sa Johannessen
engasjer.
liard». Det vil ikke være noen stor sum
sett i forhold til hva samfunnet samlet
sett får tilbake for en slik investering, sa
Johannessen.
Storberget:
startet
Politisatsingen
Justisministeren høster anerkjennelse for
at hans uttalte satsing på soningskøene
har båret frukter. Politiet stiller man nå
spørsmålet om når satsingen på dem vil
starte.
– Satsingen startet den 24. august. Da
økte vi opptaket på Politihøgskolen til
432 studenter. Regjeringen har i tillegg
funnet friske penger til DNA satsingen,
nytt nødnett innebærer en satsing på 3,7
milliarder, vi har finansiert et ekstraordinært innkjøp av vernevester, og politiet får nå nye pistoler, sier Storberget.
Han har følgende oppskrift på å hjelpe
bemanningssituasjonen.
Vil ha kriminalitets milliard
– Jeg vet at mesteparten av budsjettet
for 2008 er lagt. Men mitt håp er at
Regjeringen legger frem et 2009 budsjett hvor vi får en økning på budsjettet
med en milliard. Vi har tidligere hatt
«eldremilliarden» – nå er tiden inne for
å få en «kriminalitetsforebyggende mil-
• Flere ressurser
• Opptaket på Politihøgskolen må økes
• Politiet må få en bemanningsplan
S E P T E M B E R 0 9| 2 0 0 7
pf_06-07.indd 7
har
POLITIFORUM
7
06.09.2007 23:17:36 Uhr
kronikk
phs bodø
Jente­jubel
Vi tok en prat med fire nye, kvinnelige studenter ved PHS avd. Bodø
og lurte på hvordan det gikk på skolen så langt. Vi spurte også om
hvordan de trodde kvinner i politiet ble sett på ute blant publikum,
samt hvorfor de valgte denne yrkesretningen, og til slutt hva de
kunne tenke seg å jobbe med etter skoleperioden.
Tekst | Terje Bustad
Foto | Svein Erik Haugan
8
pf_8-9.indd 8
POLITIFORUM
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
06.09.2007 23:18:27 Uhr
Linn Siri Leine (21)
Levanger
Mari Holte Fløttum (22)
Soknedal i Midtre Gauldal
Inez Patricie Kronberg (20)
Oslo
Stephanie Maria Dela Cruz Cheung
(21) Gol
Linn Siri trives godt foreløpig, men har
litt hjemlengsel til tider.
Hun ser ikke på det som negativt å
være i et mannsdominert miljø. - Det er
enklere å jobbe med menn enn med kvinner og jeg er av den oppfatning at det
ikke det blir sett negativt på om man er
kvinne i politiet lenger.
Linn Siri søkte PHS fordi hun synes det
virker utfordrende og spennende å være
politi. Ingen dager virker å være like.
Også er det stilig med uniformen da, sier
hun.
–Jeg er glad for å komme inn ved avdelingen i Bodø, fordi jeg har hørt mye bra
om studentmiljøet, også har jeg en del
slekt i området.
Linn Siri kunne tenkt seg å jobbe
med narkotika og ungdom etter hvert,
men først etter noen år ute i gata med
ordenstjeneste.
- Jeg trives veldig godt, og det er over
all forventing å gå på skolen, sier Mari.
Hun er veldig glad for å ha fått plass ved
skolen. - Vi er blitt tatt godt imot og får
god oppfølging.
Mari søkte PHS fordi politihverdagen
virker å være en ulik hverdag og det virker
som et meget utfordrende yrke. Mari har
ikke tenkt så mye på kvinnesituasjonen
i politiet, men sier at det er nok bra det
kommer til kvinner i politiet. - Vi skal
jo speile befolkningen. Men jeg tror nok
ikke jenter får så mye respekt som guttene ved første øyekast, men vi har andre
sterke sider å kompensere dette med.
Mari kunne godt tenkt seg å jobbe med
forebyggende polititjeneste blant ungdom
når hun er ferdig.
- Jeg synes det virker veldig bra her i
Bodø og trives godt foreløpig. Inez søkte
PHS i Bodø fordi hun hadde hørt at studentmiljøet er bedre enn i Oslo og at oppfølgingen man får i Bodø er kjempebra.
- Jeg ønsker å bli politi fordi at i dette
yrket kan man komme hjem å føle at man
har gjort noe meningsfylt for andre. Det
å komme seg ut blant folk og at man får
en variert hverdag er viktig for meg, sier
Inez.
Inez ser positivt på å være kvinne i
politiet. - Gutter er nok fysisk sterkere,
men jenter tenker annerledes for å kompensere dette. Vi kan for eksempel være
bedre på det å kommunisere i stressede
situasjoner.
Inez er fasinert av hundetjeneste, men
er veldig åpen for å drive med det meste
i politiet.
- Jeg synes det virker veldig greit å gå
skole her i Bodø. Mye fordi samholdet
synes å være kjempebra. Det er færre folk
å forholde seg til her ved skolen enn for
eksempel i Oslo, men hadde jeg fått plass
i Oslo hadde jeg også tatt denne fordi jeg
er motivert for å gå på PHS uansett by.
Stephanie søkte politihøgskolen fordi
hun liker å ha en aktiv hverdag og det
virker som politiyrket er det, sier hun.
- Det virker som politiet trenger jenter
ettersom at det er såpass mannsdominert.
Jeg tror også at folk er mindre aggressive
mot jenter enn mot menn i uniform.
Stephanie stiller seg åpen til hva hun vil
gjøre etter skolen og må få mer informasjon om hva de forskjellige fagfeltene kan
tilby før hun tar et endelig valg.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_8-9.indd 9
POLITIFORUM
9
06.09.2007 23:18:51 Uhr
nyhet minoriteter
Se, en «pakkis» som (ikke) e
Norsk-pakistaner. Svært mange er
overrasket over at det finnes utlendinger i politiet, erfarer politibetjent
Adnan Naeem, som opplevde at Oslo
tingrett talte med to tunger i samme
sak.
Da politibetjent Adnan Naeem
(29) dro fram politibeviset sitt,
trodde ikke moren og datteren
at «pakkisen» kunne være politi,
og slo og sparket ham og skrek
rasistiske skjellsord.
Tekst og foto | Stig Kolstad
10
POLITIFORUM
pf_10-11.indd 10
I saken mot moren sa retten at Adnan opptrådte lovlig og korrekt på sin fritid, men
da det samme forholdet ble vurdert mot
datteren, kom flertallet i retten til det stikk
motsatte.
– Etter det jeg har vært gjennom,
mener jeg bestemt at svært mange etniske
nordmenn ikke er klar for minoriteter i
politiet. Mange mennesker som i det siste
har snakket varmt mot rasisme, aner ikke
hva de snakker om, sier Adnan Naeem til
Politiforum.
frifunnet og dømt
Den pakistansk-ættede politimannen er
fornærmet i to tingsrettsdommer i Oslo,
men hvor forholdet var det samme. Han
ble utsatt for grov rasisme, forulemping og
vold av mor (55) og datter (25) i oktober i
fjor. Moren ble dømt for politivold, legemsfornærmelse og forulemping av Naeem,
mens datteren (25) ble frifunnet for politivold og legemsfornærmelse, til tross for at
hun både slo, sparket og dyttet ham etter at
han hadde legitimert seg som politi.
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:19:30 Uhr
) er politimann!
Stup fulle skapte mor og datter et voldsomt leven på Grønland i Oslo i oktober
i fjor. Uheldigvis var Adnan Naeem (29)
på samme sted, i permisjon fra politiet,
for å kjøpe kake og feire at han nettopp
var blitt far.
Han sto parkert foran en annen bil,
og ble oppmerksom på levenet i baksetet på denne. To kvinner hadde plutselig bare hadde satt seg inn i baksetet
på bilen. Føreren og passasjeren, som
hadde utenlandsk bakgrunn, kom bort
til Adnan og spurte om hjelp til å fjerne
kvinnene. Adnan spurte kvinnene høflig
om de kunne gå ut av bilen. «Hvem faen
er du, din jævla pakkis?», ropte moren.
Adnan tok da frem tjenestebeviset. Den
25 år gamle datteren så riktignok «papirgreia», men nektet å tro han var politimann. Moren kalte det et «lekeskilt» og
sammen ropte de ord som «B-gjenghore»,
«pakkishore» og «jævla pakkis».
– Jeg synes det er rart at mennesker
med fordommer mot utlendinger er på
Grønland. Grønland er ikke rette stedet
da, kommenterer norsk-pakistaneren
tørt.
voldsbruk
Han valgte å bortvise kvinnene fra stedet.
Da fikk han flere dytt av datteren. For
sikkerhets skyld tok han fram håndjernene han hadde i bilen, og la disse i
baklomma.
Kvinnene gikk et stykke bort, men
kom tilbake mot ham. Da han nok en
gang ble dyttet, tok han frem tjenestebeviset igjen, og det ble et basketak. Da han
la datteren ned, kom moren og slo ham i
hodet slik at han falt over datteren. Før
han fikk reist seg, ble han tildelt tre slag i
hodet av datteren. Hun ble påført håndjern og politibetjenten fikk nå bistand
av to vitner. Sammen førte de kvinnen
inn i nærmeste restaurant i påvente av
politibistand. Der inne klarte kvinnen å
sparke politimannen i ryggen - mens hun
var iført håndjern.
(ikke) politimann
Oslo tingrett har behandlet politivoldssaken i to separate rettssaker - og taler
med to tunger:
«Da Naeem dro frem politiskiltet og
legitimerte seg som politimann, måtte
tiltalte skjønne at han var politimann» (i
dommen mot moren).
«Rettens flertall er heller ikke overbevist om at tiltalte forsto at han var politimann» (i dommen mot datteren).
«Rettens flertall (meddommerne)
finner det tvilsomt om fornærmede i den
konkrete situasjonen hadde tilstrekkelig
grunnlag for å opptre som politimann
[…] I den situasjonen måtte han regne
med å møte motstand, herunder også
risikere ukvemsord», hevdet dommerne.
– Dette er jo noe stort tull! Verken
jeg eller andre tjenestemenn skal regne
med rasistiske uttrykk eller å bli møtt
med vold, men at folk følger sin pålagte
lydighetsplikt overfor politiet, sier
Adnan sterkt forundret over påstanden i
dommen.
Men lekdommerne i dommen mot datteren sier mer:
«Det er flertallets oppfatning at fornærmede benyttet seg av sin status som
politimann, fordi han som privatperson
fikk tilslengt odiøse og rasistiske skjellsord mot seg. […] Etter flertallets mening
gikk han uansett for langt i sine handlinger. […] Fornærmede har dessuten selv
forklart i retten at han overfor tiltalte
ikke presenterte seg som politimann.
Dette gjorde han overfor tiltaltes mor».
– Den ene lekdommeren spurte meg:
«Følte du ekstra behov for å hjelpe de to
utenlandske guttene fordi du selv er det?»
forteller Adnan. Han hadde aldri trodd
han skulle få så uprofesjonelle spørsmål
i en rettssak.
overrasket
Politibetjenten jobber til daglig ved
ordensavdelingen på Grønland politistasjon. Hver tredje innbygger i politikretsen er innvandrer. Daglig, i en by som
nå har 20 prosent av sin befolkning med
opprinnelse utenfor Norge, møter han
likevel folk som er overrasket over at en
utlending jobber i førstelinjetjenesten.
– Hadde jeg vært hvit, hadde denne
saken endt helt annerledes, er Adnan
Naeem overbevist om i dag.
Tabber
I dommen mot datteren kritiserte tingretten Oslo politidistrikt for å ha gitt
kvinnen forelegg for overtredelse av
§§326 og 350 fordi disse forholdene
inntraff i samme sak som politivolden.
Mor og datter ble innbrakt til politihuset etter opptrinnet, og datteren ble ilagt
et forelegg på 5000 kroner. Politiets
reaksjon ble betegnet som «oppsiktsvekkende liten».
Men Politiforum kan avdekke at både
jurist og tingrett begikk feil. Forelegget
fikk kvinnen fordi hun også var ufin
mot politikvinnen som innbrakte henne.
Forelegget hadde ingen ting med Adnan
å gjøre! Dermed skulle juristen aldri
trukket tiltalen, og tingretten ei heller
kritisert politiet…
– Saken skal ankes, ifølge juristen.
Fagdommer uenig
Fagdommeren i saken mot datteren
var helt uenig med de to lekdommerne
sine. Dommeren mener Adnan Naeem
opptrådte korrekt i forhold til hvilket
tidspunkt han valgte å legitimere seg
som politimann. Idet han ble slått, var
han i ferd med å utføre en lovlig tjenestehandling. Det var heller ingen tvil om
at kvinnen begikk vold for å forhindre
pågripelse, mener fagdommeren, som
altså tapte avstemningen mot sine ufaglærte meddommere.
Mer politivold
Dommen moren fikk for vold, trakassering og legemsfornærmelse mot Adnan,
var ikke det eneste alvorlige hun ble
dømt for. Hun ble også dømt for vold,
legemsfornærmelse og trakassering av
en politikvinne som kom for å pågripe
henne etter at hun kræsjet i fylla og
stakk av. Under inkvirering kalte hun
politikvinnen «ei maktsyk politifitte».
55-åringen fikk en samledom på 75
dagers fengsel, 45 000 kr i bot og førerkortet inndratt i tre år.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_10-11.indd 11
POLITIFORUM
11
06.09.2007 23:20:01 Uhr
Panasonic anbefaler Windows Vista® Business
KLAR FOR UTFORDRING!
Panasonic Toughbook CF-19 kan man stole på når
eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic
andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike
Toughbook reduseres kostnadene ved pc-proble-
CF-19 klarer miljøer man ikke trodde var mulige.
matikk til et minimum. Takket være Intel ®
Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for
Centrino® Duo processor technology er batteriti-
å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten
den inntil hele 8 timer for krevende bruk i mobilt
viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt
miljø.
Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00
Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries.
pf_12-13.indd 12

06.09.2007
23:29:20 Uhr


politiressurser
Rett opp skjevhetene nå!
Styrk Rogaland. Ordfører Leif Johan
Sevland reagerte på at justiskomiteens Thomas Breen foreslo å finne en
annen fordelingsnøkkel enn Fürst
& Høverstad-modellen. –
­ Nå har vi
ventet lenge nok på økte politiressurser i Rogaland, sa ordføreren
engasjert.
Ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland (H) var klokkeklar
i sitt budskap til regjeringspartiene: Vi har vært tro mot fordelingsmodellen til politiet og
ventet på økningen til Rogaland
politidistrikt. Nå må pengene
komme!
Tekst og foto | Torleiv Tengs-Pedersen
Utspillet kom under en debatt om nærpolitiet og politiråd i Stavanger 3.september.
Thomas Breen (Ap) fra Justiskomiteen,
hadde antydet at fordelingsmodellen
(Fürst & Høverstad-modellen, red. anm.)
burde endres eller revideres. Ordfører
Sevland fikk støtte fra forbundsleder i
Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen.
– PF fordeler, sammen med POD, pengene til politidistriktene. Det har over tid
vært en skjevfordeling i norsk politi, hvor
Rogaland er et av 8-9 politidistrikt som
har kommet dårlig ut. Ujevnhetene må
rettes opp med ekstra tilførte midler, før
modellen revideres mente, Johannessen.
Høyreleder Erna Solberg erkjente at de
ikke hadde vært klar over skjevhetene da
hun satt i regjering. Nå støttet hun argumentet for at skjevhetene måtte utjevnes.
Legg ned lensmannskontorene
Lokallagsleder i PF, Arild Sandstøl,
hadde i forkant av debatten foreslått i
lokalpressen å legge ned lensmannskontorene. Senterpartiets ordførerkandidat i
Stavanger, Bjarne Kvadsheim, mente dette
var et godt taktisk utspill for å få mer
penger til politidistriktet. Flere av debattdeltakerne var åpne for å legge ned lensmannskontorer, hvis det var basert på en
politifaglig vurdering. Fremskrittspartiets
varaordfører i Sandnes, Pål Morten
Borgli, mente at det ikke var viktig hvor
det var politibygg og hva som stod på
døren, men at politiet var ute og gjorde
jobben. Thomas Breen sa at det ikke var
et taktisk utspill å legge ned lensmannskontorer, men at det snart kunne bli en
realitet. Breen lovet at statsbudsjettet for
2008 skulle rette opp i skjevfordelingen.
for strategi og langsiktige mål, samt et
underordnet nivå for det praktiske arbeidet i hverdagen. Ordføreren i Stavanger,
Leif Johan Sevland, mente at det måtte
tilpasses lokale forhold. – Det må være
forskjell på politiråd på Utsira og i Oslo,
sa han.
Politiråd – hva er det?
Det var bred politisk enighet i panelet om
at politiråd var veien å gå for å forebygge
kriminalitet i lokalsamfunnet. Men det
virket noe uklart for politikerne hvordan
dette skulle brukes i praktisk arbeid. Arne
Johannessen mente at politirådet burde
operere på to nivå: Et overordnet nivå
Fant tonen.Høyreleder Erna Solberg
og justiskomiteens Thomas Breen (Ap)
var enige med Arne Johannessen i PF
om at politiet må styrkes.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_12-13.indd 13
POLITIFORUM
13
06.09.2007 23:30:28 Uhr
fag Pensjon
Jobb lenger eller få
lavere pensjon
Særaldersgrensen. – En vanskelig
faglig- og politisk nøtt, mener sjefsøkonom Erik Orskaug. Politipensjonist
Sten Karlsen er en av de som har dratt
nytte av særaldersgrensene etter et
langt politiliv som operativ politimann
på gata helt til han ble pensjonist.
Pensjon har vært et hett tema
i flere år. Det er derimot viktig
å være klar over at Stortinget
så langt bare har gjort vedtak
om endringer i folketrygdens
alderspensjon. For offentlig
ansatte som har offentlige tjenestepensjoner i for eksempel
Statens pensjonskasse er ingen
ting avgjort.
Erik Orskaug,
Sjefsøkonomi i Unio
Det samme gjelder AFP, særaldersgrenser
og uføreordningene. Reformene som
Stortinget har sluttet seg til i forbindelse
med alderspensjonen i folketrygden legger
derimot politiske føringer på de forhand­
lingene som skal føres om endringer i de
offentlige tjenestepensjonene.
Bakgrunnen for reformene i folketrygden
er den kraftige økningen i pensjonskost­
nadene de neste tiårene. Hver enkelt
14
POLITIFORUM
pf_14-15.indd 14
lønnstaker vil ha større opptjening i
folketrygden, vi blir flere eldre og hver
enkelt lever lenger.
Levealderjustering og indeksering
Et bredt flertall på Stortinget har nå slut­
tet seg til regjeringens forslag om at pen­
sjonistene må dekke en del av regninga
selv. Den enkelte vil få valget mellom å
jobbe lenger eller å få redusert pensjon,
såkalt levealderjustering. For hvert år vi
lever lenger kan vi velge å jobbe 8 måne­
der lenger eller få et kutt i pensjonen
på 5 prosent. Øker levealderen slik SSB
anslår vil de som går av med pensjon i
2050 måtte jobbe til de er over 70 år for
å unngå levealderjustering (delingstall)
og kutt i pensjonen. Går du av ved 67
år i 2050 kuttes pensjonen med hele 23
prosent.
I tillegg skal de løpende pensjonsut­
betalingene justeres noe lavere enn
lønnsveksten. Ser vi bort fra de siste
årene hvor trygdeoppgjøret har fulgt
lønnsveksten har dette vært normalen
de fleste år. Grovt regnet vil kjøpekraft­
sutviklingen for en alderspensjonist
bli det halve av gjennomsnittet for de
yrkesaktive, men ikke langt unna hva
som er normalt for eldre arbeidstakere.
Pensjonsforlik på Stortinget
Regjeringspartiene AP, SV og Sp kom 21.
mars 2007 til enighet med Høyre, Venstre
og KrF om ny opptjeningsmodell for fol­
ketrygden. De viktigste elementene i den
nye alderspensjonen i folketrygden er:
• En allårsregel erstatter besteårsregelen og 40 års opptjening
• Pensjonsopptjeningen i det enkelte år blir 1,35 prosent av inntekt
• Nivået på minstepensjonen blir som i dag
• Taket for opptjening blir 7,1G (474.365 kr)
• Mulighet for å ta ut tidligpensjon fra 62 år mot full avkorting
• Mulighet til å kombinere hel eller delvis pensjon med arbeid uten avkor
ting i pensjon
• Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5G i inntil seks år per barn
• Pensjonsopptjening for verneplikt på minst 6 måneder
Ut over dette blir de viktige innspar­
ingsforslagene om levealderjustering
og indeksering innført. Unios krav om
pensjonsopptjening for studier ble ikke
innfridd.
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:31:35 Uhr
pensjon
De spørsmål som gjenstår etter pensjonsforliket i mai er først og fremst ny
AFP-modell, tilpasning av tjenestepensjonsordningene til ny folketrygd, vurdering av særaldersgrensene i privat og
offentlig sektor og ny uføretrygd.
Påslagsmodell for AFP
Regjeringen vil endre AFP-ordningen til
en påslagsmodell eller en ren tilleggspensjon som alle med rett til AFP skal få.
Påslaget kommer på toppen av den nye
fleksible alderspensjonen i folketrygden
som gjør det mulig å gå av ved 62 år.
Regjeringens forslag legger til grunn
at alle skal få AFP-påslag, også de som
står lenger enn 67 år. Med like mye
penger i AFP-potten tilsier enkel logikk
da at alle i gjennomsnitt vil få det halve
i forhold til i dag som om lag halvparten
tar ut AFP. Hovedspørsmålet er mao om
påslagmodellen blir god nok for 62- og
63-åringene.
AFP skal forhandles mellom partene
og myndighetene. Unios leder Anders
Folkestad sitter sammen med de andre
hovedorganisasjonenes ledere i et utvalg
som skal se på hvordan AFP i privat sektor
kan tilpasses den nye alderspensjonen i
folketrygden. Arbeidet skal avsluttes ved
nyttår, men de siste rundene ventes ikke å
komme i mål før i oppgjøret til våren. Jeg
ser ikke bort i fra at vi får et AFP-oppgjør
i privat sektor hvor regjeringen må legge
noen kroner på bordet i tolvte time.
Tilpasningen av AFP i privat sektor vil
ha føringer på AFP i offentlig sektor, selv
om vi her selvfølgelig skal forhandle på
fritt grunnlag. Det er ikke gitt at AFP i
offentlig sektor avklares i 2008-oppgjøret.
Vi må her se AFP og ny tilpasset offentlig
tjenestepensjon under ett. Ikke minst er
det viktig at dagens AFP i offentlig sektor
i praksis gjør det mulig å gå av på (full)
tjenestepensjon fra 65 år.
I pensjonsavtalen mellom AP, Sp, Høyre,
V og KrF fra mai 2005 sies det at
«Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes». Det er alt som
sies. Senere er det etablert kontakt
mellom arbeidstakerorganisasjonene i
staten og staten som arbeidsgiver om
spørsmålet, og FAD har satt i gang et
kartleggingsarbeid.
Unios utgangspunkt for en vurdering
og et videre arbeid med departementet på dette området er at nåværende
system med særaldersgrenser skal videreføres, den enkelte stillings aldersgrense
skal bl.a. bestemmes etter kriteriene
«belastning» og «forsvarlig utføring
av tjenesten». Sammen med LO, YS og
Akademikerne har Unio presisert dette i
et brev til administrasjonsminister Heidi
Grande Røys av 20. juni 2007. Denne
felles skriftlige henvendelsen var nødvendig fordi departementet har gitt uttrykk
for at «arbeidets art og risiko, og ikke en
bestemt alder, skal avgjøre behovet for en
tidligpensjonering».
Særaldersgrensene vil bli en vanskelig
faglig- og politisk nøtt. Arbeidstakersiden
vil beholde dagens ordninger med mindre
justeringer. Det er bl.a. viktig at ordningene ikke spenner bein for en fornuftig
seniorpolitikk. «Plikt og rett» vil derfor
stå sentralt i debatten. Fra arbeidsgiversiden og regjeringshold vil det være fokus
på både kostnadene ved ordningene og
selve innretningen. Enkelte har gått så
langt som å foreslå å konvertere økonomien i hele ordningen til en påslagsmodell
som alle med rett til en særaldersgrense
kan ta ut når de vil. Jo seinere du går av,
jo høyere pensjon. Svakhetene ved en slik
modell er den samme som svakhetene
ved regjeringens forslag til påslagsmodell
for AFP, de som av ulike grunner må gå
tidlig må selv betale for dette gjennom
lavere pensjon.
heng. Kanskje blir det nedsatt et (offentlig) utvalg over nyttår.
Det som ligger i kortene så langt er at de
offentlige tjenestepensjonene skal omfattes av levealderjustering og ny indeksering (se egen sak). Videre har regjeringen
og et bredt flertall på Stortinget sagt at
tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler
av sluttlønn.
Levealderjustering av offentlige tjenestepensjonsordninger er det samme
som å reise en debatt om kravet til 30
års opptjening eller størrelsen på de
ansattes egenandel, 2-prosenten. Så langt
har arbeidsgiverne tatt regninga når
levealderen har økt. Nå har arbeidsgiverne Stortingets ”velsignelse” til helt
(eller delvis) å sende denne regninga
til arbeidstakerne. Vi må jobbe lenger
(økt opptjeningstid ut over dagens 30
år), betale mer enn 2 prosent egenandel
eller godta redusert pensjon. Men for all
del, forhandlingene har ikke startet, vi
kommer ikke til å gi ved dørene.
Politipensjonist Sten Karlsen er en av
de som har dratt nytte av særaldersgrensene etter et langt politiliv som
operativ politimann på gata helt til han
ble pensjonist.
Foto | Ole Martin Mortvedt
Offentlig tjenestepensjon
Særaldersgrensene
En rekke yrkesgrupper i offentlig og
privat sektor har lavere aldersgrense
enn 67 år. Særaldersgrensen på 60 år for
politiet kombinert med 85-årsregelen
gjør det mulig for en som startet i politiet
som 27-åring å gå av med full offentlig
tjenestepensjon som 57-åring. Denne
retten antas å ha en økonomisk verdi for
de som tar den ut tilsvarende 10 pst av
lønna i hele yrkeskarrieren.
Arbeidet med å tilpasse de offentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd har så
vidt begynt. På KS-området og Spekterområdet er det nedsatt partssammensatte
utvalg. I staten er det forberedende
samtaler. Den endelig tilpasningen av de
offentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd skal skje gjennom forhandlinger
mellom partene i offentlig sektor. I og
med at pensjonsordningene i kommunal
og statlig sektor er nesten identiske er det
et behov for å se endringene i sammen-
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_14-15.indd 15
POLITIFORUM
15
06.09.2007 23:32:13 Uhr
NYHET VÅPEN
– En ny
«våpenverden»
Liggende. Med påmontert lykt øker
treffsikkerheten og motstander kan
forvirres i mørke.
Bevæpnet politi. Slik vil farlige
kriminelle bli møtt i fremtiden, politi
med Heckler & Koch-pistol.
De 200 første skuddene er avfyrt med politiets nye tjenestevåpen HK P30L. Pistolen høster
bare godord, og snart starter
opplæringen i Stavern.
Tekst Stig Kolstad
Foto Kai-Inge Schaathun Larsen
Politiets data- og materielltjeneste overleverte nylig de 10 første pistolene fra
Heckler & Koch til PHS i Stavern. All
utdanning av instruktører skal foregå
ved JKØ. Ett av våpnene er prøveskutt
med 200 skudd, og det har ansvarlig for
våpenutdanningen ved PHS, politiførstebetjent Kai-Inge Schaathun Larsen,
gjort:
– Dette blir en helt ny verden for politiet, lover han.
16
POLITIFORUM
pf_16-17.indd 16
SLIK ER DEN
TO UKERS OPPLÆRING
Det er modellen P30L det operative
mannskapet får. Politiforum har sjekket
nettsider med våpenentusiaster i USA
som alt nå skryter uhemmet av modellen.
“The best”, skriver noen av de kravstore
våpenfantastene. Det lover godt – også
etter prøveskyting ved PHS i Stavern.
– Våpenet har en veldig god presisjon
og er hensiktsmessig ergonomisk, sier
Larsen. Han gir den selvlysende innsatsen i for- og baksiktet et ekstra pluss. Det
kan påregnes presise treff ved avfyring i
mørke – i de tilfellene hvor det kommer
på tale. Pistolen er tilpasset de fleste
politihender, både små og store og venstrehendte. Det betyr utskiftbare skjefter
og utløsermekanisme for magasinet på
begge sider.
Men mest nytt for det operative mannskapet er at pistolen leveres med lykt,
modellen M3X. Pistolen har dessuten en
utvendig hane, noe som under opplæring
vil gi instruktørene mulighet for god
evaluering av brukerne, sier pfb Kai-Inge
Schaathun Larsen.
Politidistrikt som skal utdanne instruktører må påregne en ukes fravær av
disse. Instruktørene blir de samme som
har gjennomført våpeninstruktørkurset
ved PHS siden 2004. 120 tjenestemenn
og – kvinner har gjennomført denne
utdannelsen. Videreutdanningen kalles
«Instruktør Spesialutdanning Pistol» og
regnes som en videreutdanning for disse
instruktørene.
Operativt mannskap får også en ukes
opplæring når tiden er inne. Ingen opplæring starter i Stavern før de forskjellige
hylstre (taktiske og skjulte) og magasinholdere er kommet. PDMT har lovet at
dette straks er på plass.
Klassesett med flere pistoler ventes
inn til Stavern i de kommende ukene.
Instruktørmanualen er i anmarsj.
Politiets nye våpenverden nærmer seg
med stormskritt!
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:33:04 Uhr
Tjenestevåpen. HK P30L
heter pistolen som nå
leveres.
Red]nejjcˆppaj/)ˆnecn]iia]rp]ha
ia``apJknogalkhepeapkcreh^ajuppa
]jha`jejcajpehˆp]ggabknpehhepaj
?pnh)EPOuopaio=Od]naj`napj]rjpehEj`e_kOuopaio
=O*@appad]nrecfknpbknˆ^heaj`]pu`ahecanalˆrˆnp
o]pojejcokinˆ`akcdkra`lnk`qgpokianEj`e_k`ecep]ha
kllp]goh»ojejcan*
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_16-17.indd 17
POLITIFORUM
17
06.09.2007 23:33:28 Uhr
juss Voldsoffererstatning
Politiet bør oftere søke
om voldsoffererstatning
Vold mot politiet. Et stadig tøffere
arbeidsmiljø for politiansatte gjør at
det nå blir mer fokus på hvilke erstatningsmuligheter politiansatte har når
de blir utsatt for vold i jobben.
Foto | Svein Erik Haugan
Politifolk er for ydmyke og
søker ikke om voldsoffererstatning ofte nok. Det mener
lederen for Kontoret for voldsoffererstatning i Norge, Remi
Strand.
er mange politifolk som ikke er klar over
at de kan søke om voldsoffererstatning.
– Vi har ikke noe konkrete tall på hvor
mange politifolk som får erstatning hos
oss. Og grunnen til det er enkel. Vi skiller ikke mellom politifolk og «vanlige»
personer, sier Remi Strand.
Stikk i strid
Tekst | Thomas Berg
Ifølge direktør Remi Strand ligger antall
politifolk som søker om voldsoffererstatning et sted mellom 10 og 20 hvert år.
Han mener tallet burde og kunne vært
langt høyere, og er overbevist om at det
18
POLITIFORUM
pf_18-19.indd 18
Dette er stikk i strid med hva blant annet
politimannen Odd Solheim i Fredrikstad
tidligere har opplevd. Han fikk vite at
han måtte tåle mer nettopp fordi han var
politimann.
– Jeg gjorde tjenesteplikten min. At jeg
ble skadet, mener Fylkestrygdekontoret
(i Østfold, Buskerud og Vestfold red.) er
en del av gamet med å være politimann,
uttalte Odd Solheim til Politiforum
tidligere.
Politiforum har tidligere skrevet om
skaden Odd Solheim pådro seg da han
reddet en person fra å ta sitt eget liv
på cella. I situasjonen som oppsto fikk
han en alvorlig skade og har i ettertid
ikke kunne utført operativ tjeneste.
I tillegg fikk han blankt avslag fra det
lokale trygdekontoret og to ganger
avslag fra Klage- og ankeenheten for fylkestrygdekontorene på sin søknad om å
få skaden godkjent som yrkesskade.
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:33:54 Uhr
Voldsoffererstatning
– I vårt system er alle like.
Uansett som du er politimann eller
ikke, svarer Remi Strand kontant.
Ifølge Strand ligger det heller ikke noe
krav om at gjerningsmannen må være
domfelt for å få innvilget voldsoffererstatning. Straffesaken må likevel
være endelig avgjort, gjerne med en
henleggelsesbeslutning.
– Men politimannen- eller kvinnen
må uten unødig opphold anmelde saken,
begjære påtale selv, og kreve at erstatningskravet medtas i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen, sier Stand.
Skadet etter 1975
Ifølge Remi Strand kan du søke om
voldsoffererstatning hvis du har blitt
skadd ved en straffbar handling og
kan svare ja på følgende spørsmål:
Er du blitt overfalt, slått ned, voldtatt
eller på annen måte utsatt for en straffbar
handling som har preg av vold eller tvang,
kan du ha rett til erstatning fra staten.
Dersom voldsofferet dør, kan de etterlatte
få erstatning. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar
voldshandling. – Hva kan man få erstatning for?
– Utgangspunktet er at du har krav
på erstatning for det økonomiske tap
du har hatt eller vil få på grunn av
personskaden. I tillegg kan du ha krav
på menerstatning for varig skade og
oppreisningserstatning for tort og smerte.
– Hva betyr det?
– Arbeidsinntekt du taper eller utgifter
som skaden har medført eller som vil
påløpe, for eksempel utgifter til tannlege
eller reiseutgifter forut for behandling,
skader på klær og personlige bruksting,
for eksempel briller eller klokke du hadde
på deg. Du kan ikke få voldsoffererstatning for ting eller kontanter som blir
stjålet fra deg. Voldsoffererstatningen
er subsidiær. Får du tapet dekket fra
andre kilder, f.eks. fordi det er en yrkesskade eller fordi ditt politidistrikt dekker
utgifter til briller som blir ødelagt, o.l., så
avkortes voldsoffererstatningen. Blir ikke
skaden godkjent som yrkesskade kan du
søke statlig voldsoffererstatning.
– Hvem kan få erstatning?
– Alle som er blitt skadet ved straffbar
voldshandling i Norge etter 1. januar
1975 kan få erstatning etter ordningen
med voldsoffererstatning. For dem som
er skadet før 1. januar 1975 gjelder ikke
denne ordningen. Dersom du er blitt
skadet i utlandet kan du i noen tilfeller få
erstatning.
– Hvor mye kan du få i erstatning?
– Du får ikke erstatning dersom tapet
er mindre enn tusen kroner. Fra 1. juli
2001 ble høyeste erstatning økt til 20
ganger Folketrygdens grunnbeløp. Per.
1. januar i år tilsvarer det 1 257 840
kroner. Ble du skadd pga. en straffbar
handling foretatt før 1. juli 2001, er
høyeste erstatning kr 200 000. For
skader påført før 1. januar 1994 er
maksimalbeløpet kr 150 000. For skader
som er oppstått som følge av straffbare
handlinger før 1. juli 2001 foreldes ikke
kravet på erstatning fra staten. Dersom
de øvrige vilkår er oppfylt, vil det være
mulig for polititjenestemenn å søke
erstatning i gamle saker. I praksis vil
vilkårene normalt være oppfylt i disse
gamle sakene dersom gjerningsmannen
er domfelt for voldshandlingen.
I Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) kapittel 1
heter det:
«Samfunnet har både et ansvar for å
søke å sikre individet mot voldsovergrep og et ansvar for å bidra til å reparere skadene der overgrep har funnet
sted. I tillegg til at voldsutøveren har
et ansvar for sine handlinger, er det
også et samfunnsansvar å hjelpe den
som blir rammet av en voldsforbrytelse. Voldsutøveren har ofte dårlig
betalingsevne og ikke sjelden forblir
gjerningspersonen ukjent. Voldsofre
vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom
generelle støtteordninger som f.eks.
sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale
trygde- og støtteordninger og forsikringer. Ikke sjelden vil det imidlertid
gjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning fra
staten kommer inn».
• Flere opplysninger får du på
www.voldsoffererstatning.no, eller ved
å kontakte Kontoret for voldsoffererstatning, tlf 78989500.
Fakta kontoret for
voldsoffererstatning
• Kontoret for voldsoffererstatning ble
opprettet i Vardø 1. september 2003 og
er et statlig forvaltningsorgan.
• Kontoret for voldsoffererstatning
informerer om ordningen, innhenter
opplysninger i konkrete saker og fatter
vedtak på selvstendig grunnlag.
• Kontoret for voldsoffererstatning
overtok ansvaret for behandling av
søknader om voldsoffererstatning fra
fylkesmennene. Bakgrunnen for at
oppgavene ble flyttet fra fylkesmennene til et nytt og sentralisert organ,
var ønsket om å styrke rettssikkerheten
for voldsofre, gjennom en mer ensartet
praksis og kortere behandlingstid.
Kan søke. Politiansatte er ikke klar
over muligheten til å søke om voldsoffererstatning som følge av vold på
jobben, sier Remi Strand ved Kontoret
for voldsoffererstatning.
Foto | Thomas Berg
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_18-19.indd 19
POLITIFORUM
19
06.09.2007 23:44:59 Uhr
kronikk lederrollen
Den nye lederrollen
Hvilke krav skal vi stille til
politiledere? spurte Politiets
Fellesforbund (PF) da Norske
Politiledere møttes tidligere
i år. Nå duger det ikke med
bare regelstyring lenger.
Samarbeid, og vilje til å se
kriminalpolitikk som en del
av norsk samfunnspolitikk
må være en del av politilederes fokus, mener lensmann
Målfrid Høivik (PF).
Tekst | Ole Martin Mortvedt
Politiet er i en rivende utvikling. Gamle
og innarbeidede måter å arbeide på blir
avløst av større produksjonskrav, høyere
hastighet og ny teknologi. Politiet er i
ferd med å åpne seg mer mot samfunnet
i form av samarbeid og politiråd. I tillegg
ser vi at de politiske partiene har flyttet
kriminalitetsbekjempelse høyere opp på
agendaen. Når Stortinget besluttet å opprette politiråd, er det et synlig tegn på at
landets politiske ledelse ser en stor verdi
i å komme i tettere dialog med politiet
for å bedre komme kriminaliteten til livs.
Det under en erkjennelse av at kriminaliteten rører med viktige velferdsgoder
som trygghet i hverdagen.
– Lederrollen i politiet gir større
utfordringer enn før med hensyn til
samhandling, særlig i retning av kommuneadministrasjon. Oppgavene som
venter er komplekse, og det forventes at
politiledere er i stand til å etablere godt
samarbeid med andre for å løse utfordringene. Nye samarbeidsaktører innen
næringsliv, frivillige organisasjoner og
diverse statlige institusjoner er gode å ha
med på laget i kriminalitetsbekjempelse.
Det er nå større kunnskapskrav til ledere,
både når det gjelder faget ledelse, politifag og samfunnsforståelse, sier lensmann
Målfrid Høivik i Norske Politiledere.Hun
mener politiet mangler kultur for å være
en premissleverandør i lokalpolitikken,
– Vi politiledere må sette av ressurser
til å møte media, og også selv komme
med utspill for å sette lokal kriminalpo20
POLITIFORUM
pf_20-21.indd 20
litikk på dagsorden. Da må vi bygge en
kultur som gjør politiledere trygge i forhold til denne eksponeringen. Politiledere
møter en mediahverdag som krever
tilgjengelighet og gode ferdigheter i
informasjonsformidling. Og vi ser mange
i politiet som løser dette på en god måte,
sier Høivik.
Samhandling, god dialog med media
og personalledere med nærhet til sine
mannskaper krever fleksible arbeidstidsordninger for ledere. Fleksibel arbeidstid
kan være en fordel, men også en belastning. Norske politiledere er nå i stor grad
omfattet av nye arbeidstidsbestemmelser.
Gjennom forhandlinger ønsker vi imidlertid å komme fram til en kompensasjonsordning som sikrer at politiledere utviser
nødvendig fleksibilitet og er tilstrekkelig
tilgjengelige. Dette er både politiet og
publikum tjent med.
- Vi politiledere må komme med
utspill for å sette lokal kriminalpolitikk på dagsorden, sier lensmann
Målfrid Høivik.
Foto| Tonje Jokerud
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:46:13 Uhr
PF
Lensmennene
strømmer til PF
Siden mai 2005 har antall lensmenn som er medlem i PF økt
med nærmere 30 prosent. Nå
er det snart 150 lensmenn som
medlemmer i PF. Nyvalgt leder
av Norges lensmanns- og politilederlag (NLP) Geir Ove Heir
har nå hastverk med å avklare
NLP’s situasjon overfor PF mens
han ennå har noen å forhandle
på vegne av.
Av | Ole Martin Mortvedt
PF leder Arne Johannessen bekrefter at
PF har en bevisst satsing på å fremstå
som et godt alternativ til fagforening for
politilederne.
– Det gjør vi med et omfattende opplegg
rundt samlinger og lederutdanning for
våre ledermedlemmer. Samlingene fun-
gerer som et lederforum hvor ledere fra
forskjellige deler av landet kan møtes og
utveksle erfaringer. Gode ideer til måter
å utøve ledervervet på florerer, og også
gode ideer til hvordan man kan påvirke
egen avlønning, sier Johannessen.
Han fremhever PF’s storsatsing på lederne
faktisk gir kompetansepåfyll til krevende
lederroller.
– Vi tilbyr nettverket ingen andre har,
sier Johannessen.
Har du sett dette merket
på en politibil?
Vi er stolte av å levere
løsninger som gir bedre
sikkerhet og effektivitet
hos Politet
I det
te
det m kjøretøy
e
o
posis ntert ut t er
jonsr
styr f
appo
o
rterin r
g.
Patru
l
vises jens posis
jon o
i poli
t
g
oper
asjon idistrikte status
ts
ssent
ral.
I det
te
det m kjøretøy
e
o
posis ntert ut t er
j
t
Leve
rt av
:
Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_20-21.indd 21
POLITIFORUM
21
06.09.2007 23:46:39 Uhr
portrett finn abrahamsen
2222 PPOOLLIITTIIFFOORRUUMM SSEEPPTTEEMMBBEERR 009|2
8|2 0 0 7
pf_22-25.indd 22
06.09.2007 23:48:02 Uhr
portrett
«Det er dramatisk
å slutte når du føler
deg så ung»
Navn: Finn Abrahamsen (58).
Stilling: Politioverbetjent, voldsavsnittet, Oslo
Aktuell som: Pensjonist fra 1.
oktober. Begynner i «Etterlyst».
Bakgrunn i politiet: Midlertidig
konstabel i Møllergata 19,
Politiskolen -73, Manglerud og
Sentrum politistasjon, ett år i UP,
Finn Abrahamsen innrømmer det: Å levere fra seg uniformen blir
vemodig. Men med en fraværende seniorpolitikk i politiet, var valget enkelt da Viasat4 ringte og ville ha en krimekspert til
«Etterlyst».
personspaningen, grovt tyveri,
krimvakta og økoavsnittet. Til slutt
13 år på voldsavsnittet, avbrutt av
et opphold på Sentrum.
Tekst og foto | Stig Kolstad
Bildet i Karl Johans gate i sommeruniformen er trolig det aller siste av politioverbetjent Finn Abrahamsen blant
publikum. Det ble tatt èn dag før han
fratrådte stillingen som sjef for voldsavsnittet i Oslo-politiet, det mest profilerte
avsnittet ved landets største politidistrikt.
En profil som media har elsket og som
Finn har trivdes i.
Fra 1. oktober blir han i stedet å se på
den nye tv-kanalen Viasat4.
Politiforum møtte Finn på hans nest
siste arbeidsdag. Like travel arbeidsdag
som ellers, og kontoret like uryddig.
Engasjementet er like stort rundt temaene seniorpolitikk, media og minoriteter.
Seniorpolitikk
Han skapte overskrifter da han etterlyste
en mer aktiv seniorpolitikk i politietaten.
Nå er plutselig seniorer blitt tema blant
nettbloggere. Få andre politifolk kunne
klart å få en utenforstående til å blogge
om politiets manglende seniorpolitikk.
Finn Abrahamsen mener politiledelsen
bør kalle inn alle ansatte til samtale når
de er 56 ½ år. Spørre seniorene hva de
ønsker å drive med når de fyller 57. Se
fremover – ikke bakover. Kanskje gi
seniorene som vil slutte, permisjon med
lønn et halvt år, i tilfelle de skulle angre
seg.
«Det er sprøtt å si
at når du er 57 år,
skal du bort»
Selv ble Finn Abrahamsen 56 ½, 57 og
58 uten at noen i ledelsen la noen planer
for hva de skulle bruke hans kompetanse
til. Så da Viasat4 ringte og tilbød godt
betalt engasjement, takket Finn ja. Han
startet enmannsforetak og sa opp to år
før han måtte slutte.
Men Finn klager ikke: Han har følt seg
privilegert i Oslo. Han har hatt en utfordrende lederstilling, hatt et utrolig innholdsrikt liv i politiet - men kunne sittet
til han ble 60 og kanskje enda lenger.
– Jeg var for eksempel ikke kjent med
at man kunne søke å fortsette ut over
fylte 60, sier Finn. Det sa Killengreen til
avisene da også hun forsto at Oslos profilerte avsnittssjef plutselig forsvant.
– Det er sprøtt å si at når du er 57 år,
skal du bort. Politiet må lage seg et system
som ivaretar seniorer på en bedre måte
enn i dag. Det må være et system bygget
på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Blant seniorene vil det være veldig
individuelle behov når de nærmer seg 57
år. Noen er kanskje slitne og preget av et
langt politiliv, og ønsker å slutte. Andre,
som meg, føler oss ikke gamle i det hele
tatt. Jeg føler meg jo like ung innvendig
nå som da jeg begynte i politiet, og kunne
strengt tatt fortsatt mange år i etaten. Det
er dramatisk å slutte når du føler deg så
ung, sier han.
Abrahamsen synes det er rart at jurister
kan sitte til de er 67 år mens det ikke er
tradisjon for å holde på politifolk lenger
enn til de er 60. Juridikum gjør folk neppe
friskere enn politifolk, mener han.
Etter snart 37 år i politiet, vet Finn
Abrahamsen hva han snakker om. Han
har sett «seniorpolitikk» i praksis i mange
år. Kolleger som fylte 57, måtte motvillig
slutte. De tok i mot blomsterbukettene fra
ledelsen og kastet dem umiddelbart i søppelkassa. Heiv kontornøklene rundt seg
og marsjerte ut i kulden - i bitterhet. Bitre
over å forlate en etat de hadde tilbrakt
hele sitt yrkesaktive liv i - uten mulighet
til å fortsette da 57-årsdagen opprant.
– Jeg har sett kolleger rett og slett bli
dyttet vekk når de fylte 50. I lengre tid
gikk de rundt og var bekymret over fremtiden. Det er trist, sier Finn, og oppfordrer
seniorer til å fortelle sine historier slik at
noe blir gjort. Selv er han glad for alt han
har fått vært med og utviklet i etaten - og
fratrer ikke i bitterhet.
media
Siden 1994 har Finn Abrahamsen vært
ofte å se i mediene. Det tilhører jobben
som sjef for voldsavsnittet. Han takler
unge, uerfarne journalister, krimjournalister så vel som direktesendinger i radio
og tv. Han forklarer og forklarer. Det
ringer i ett, og den avtroppende politioverbetjenten må hjelpe en ung nettjournalist med detaljene fra skytedramaet
på Kalbakken. Hun lurer på hvordan
tilstanden er til den hardest skadde.
– Det går ikke så bra, det er ingen
bedring, forklarer Finn.
– Det går ikke så bra, det er ingen
bedring? sier journalisten.
– Nei, altså, heller verre, hjelper politioverbetjenten. Like tålmodig. Egentlig
et hint om at dette neppe ville gå bra.
To dager senere døde mannen.
S E P T E M B E R 0 9|2
8|2 0 0 7
pf_22-25.indd 23
POLITIFORUM
23
06.09.2007 23:48:19 Uhr
portrett finn abrahamsen
rasisme
Finn Abrahamsen på Karl Johans gate
i uniform. Nå er det slutt.
Hver dag ringer mellom 50 og 60 journalister for å få oppdatering. Men de har
til gode å møte en politioverbetjent som
ikke tar mobiltelefonen fordi han ikke
vil. De gangene han ikke har tatt den, har
han bare vært opptatt. Eller batteriet har
vært flatt. Det må nemlig lades allerede
rundt lunsjtider.
All den store oppmerksomheten
skyldes selvsagt at nasjonale medier har
flest ansatte i Oslo, og en voldssak her
får naturlig nok større oppmerksomhet enn om den skjer i grisgrendt strøk.
Som avsnittssjef har Abrahamsen gått
i bresjen for økt oppmerksomhet rundt
satsing på psykiatri i Norge og barns
rettigheter. Enkelte ganger har han blitt
korrigert av ledelsen i Oslo-politiet og
hatt mugne jurister på tråden. Når det er
snakk om jus, så har juristene ønsket å ta
seg av det.
«Politi-politikk» er det som kjent
ledelsen som skal ta seg av, men når
det også med seg frierbrev. Dem er det
blitt en del av, innrømmer Finn.
– Jeg er glad frierbrevene er kommet
hit til kontoret og ikke hjem. Slike brev
har jeg ikke akkurat satt pris på, sier han,
og bekrefter at det har vært varierte og
dristige forslag i frierbrevene. Som er
kommet fra kvinner på 40+. Men Finn
har aldri besvart brevene og er godt gift
fortsatt. Privat har han fått fred fordi
hjemmenummeret ikke er offentlig. Men
mobilen har jo ringt til alle døgnets tider.
Journalister hater å sitere hverandre, og
ringer derfor uansett selv om de får nøyaktig de samme kommentarene.
– Når det er kommet telefoner til
sentralbordet hvor de ansatte ikke visste
hvem de skulle sette over til, er jeg ofte
blitt kontaktet derfra. Da har jeg sagt
«sett den over» og tatt det, sier han. Vel
vitende om at det burde vel strengt tatt
informasjonsenheten tatt seg av.
«Jeg er glad frierbrevene er kommet
hit til kontoret og ikke hjem»
det har vært mangelvare, har Finn tatt
saken. Til noe ergrelse internt, men til
jubel eksternt. Så populær har Finn vært
at han har mottatt kommunikasjonspris
og «Årets Oslo-borger»-pris. Det kan bli
lenge til en politimann mottar en kommunikasjonspris i dette landet.
Men all oppmerksomhet har også en
bakside. Kjendis som han er blitt, fører
24
POLITIFORUM
pf_22-25.indd 24
– Har du skjemt bort journalistene slik
at det blir vanskelig å ta over etter deg
nå?
– Nei, jeg tror ikke det. Grete (Metlid,
journ.anm.) må være Grete, og si til
journalistene at hun ikke er Finn. Hun
må finne sin profil. Jeg har svart mye på
henvendelser og dermed spart mye bryderi for andre.
Høyrøstede advokater og andre forståsegpåere har i hele sommer skreket seg
hese om rasisme i politiet. Dette har
heller ikke gått Finn hus forbi. Han tror,
som de fleste andre i etaten, at det heller
ikke er rasister i politietaten, men at det
sikkert er elementer som kunne veiet sine
ord bedre. Heller ikke tror han det har et
slikt omfang som enkelte vil ha det til.
Selv har han vært en svoren støtte
til minoriteter helt siden han tidlig på
1970-tallet tok dørvaktjobb på Oslos
første homosted. Da var det straffbart
å være homofil i Norge. I lang tid har
han forsøkt å rekruttere etterforskere
med utenlandsk minoritetsbakgrunn til
voldsavsnittet.
– Av de etterforskerne jeg har forsøkt
å få hit, manglet de den treårige bakgrunnen. Men jeg håper avsnittet snart får en
med minoritetsbakgrunn, sier Finn, vel
vitende om at rasisme ville vært fullstendig umulig å sette i system i politiet. Folk
vil bare ikke akseptere det i egne rekker,
sier han bestemt.
Men han har ledet etterforskningen
av saker som vært rasistisk motivert.
Den saken som gjorde politioverbetjenten sjokkert og skremt, var drapet på
Benjamin Hermansen. Nynazister kjørte
rundt på Holmlia for å finne en utlending
de kunne plage, og den unge gutten ble
et helt tilfeldig offer for galskapen. Men
Finn glemmer heller ikke de groteske
drapene hovedstaden har opplevd på
homofile, bare fordi de var homofile.
politiliv
All oppmerksomhet rundt overbetjenten
har også ført til at mange tror det er Finn
som er sjef for volds- og sedelighetsavsnittet eller til og med politimester i Oslo.
Det har han hørt mye. Men det er kanskje ikke så rart, all den tid folk ikke leser
stillingstitler, selv om media som oftest
skriver det riktig. Aftenposten skrev nylig
at han fortsatt var «politioverkonstabel»,
men det begynner å bli noen år siden!
– Når folk tror det er jeg som er politimester, føler jeg at jeg har gått for langt
i jobben. Men jeg har gjort det jeg mener
er best for arbeidet. Da jeg etterlyste satsing på psykiatri og barnevern, var det på
grunn av erfaringer fra jobben. Hvordan
skal politikere kunne fatte beslutninger
uten å forhøre seg med dem som jobber
med problemene til daglig? I dag kan
jeg lese og høre mine egne ord gjengitt i
beslutninger som er tatt. Det gleder meg
veldig, sier han engasjert. Finns frustrasjoner har gitt resultater.
S E P T E M B E R 0 8|2 0 0 7
06.09.2007 23:48:36 Uhr
portrett
Spennende
Mobilmas. Nest siste dag på jobb.
Journalister maser, men Finn er tålmodig.
Folk hoppet i stolene da politioverbetjenten dro fram en diger kniv på beste
sendetid på tv og fortalte at det var en
slik som ble brukt under trikkedrapet. I
dag ser han at metodikken er benyttet av
andre, uten at spor eller bevis i sakene er
ødelagt av den grunn.
Han var ansatt i politiet i 30 år før
ingen flere møter med beintøffe personer
dypt viklet inn i organisert kriminalitet.
Eller jo; helt slutt blir det ikke.
Enkeltmannsforetaket hans skal etterforske saker, eksempelvis for forsikringsselskaper, men ingen av den type han nå
forlater.
En epoke er over. Mangel på seniorpo-
«Når folk tror det er jeg som er
politimester, føler jeg at jeg har gått for
langt i jobben»
avhørsmetodikken ble endret. På voldsavsnittet, som etterforsker ca 10 drap i året,
innhentet de selv nye erfaringer fra andre
land. Hektisk reisevirksomhet sammen
med politiinspektør Gunnar Larsen førte
til at avsnittet tilegnet seg ny kunnskap
om avhørsteknikk fra Storbritannia. Det
ble slutt på å starte avhøret med spørsmål og smelle bevisene på bordet som
en velkomsthilsen til siktede. Den frie
forklaring så endelig dagens lys.
I årene Finn har arbeidet på avsnittet, har etterforskningsmetodene stadig
utviklet seg. Videoavhør er ofte benyttet
i saker hvor vitner eller andre har hatt
opphold i andre land.
litikk i politiet har fått nok et offer.
Men i motsetning til andre tar Finn
blomstene med seg hjem og leverer kontornøklene på en anstendig måte.
Hvem påsto at det å jobbe på økonomiavsnittet ikke er spennende? For Finn
Abrahamsen var de ti årene på avsnittet
en viktig epoke i hans lange politiliv.
Store bedragerisaker med voldsom
medieinteresse preget hverdagen også da.
Kreditkassesaken var «artig».
Sigøynere hadde fått takstpapir på
«diamanter» pålydende 146 millioner
kroner på det som viste seg å være nærmest verdiløse glassperler. Sigøynerne ga
banksjefen Mercedes og Rolex-klokke,
fikk bankremisse i retur, dro til Norges
Bank og hentet ut to ishockeybager
stappfulle av millioner (18).
Finn forteller:
Sjefen kom inn på kontoret og sa:
Denne saken må vi klare!
– Få med`n Kjell Berge og gi oss fritt
leide til å reise, sa jeg. Som sagt så gjort.
Det ble mye reising i Tyskland for å
finne ut av perler og diamanter. Mye av
pengene ble borte, men det ble en rekke
domfellelser i saken, som gikk i rettsapparatet i et halvt år.
20 000 treff
Kanskje ikke så rart at mange tror
Finn Abrahamsen er politimester i Oslo.
Et søk på Google gir 19 900 artikler hvor
han er sitert, inkludert medier i spansktalende land, Frankrike, Storbritannia,
Sverige og Danmark.
Politimester
Anstein Gjengedal har til sammenligning
medvirket i 871 artikler, og blitt navngitt
med feil navn i norske medier hele 204
ganger.
Google. Å google seg selv på siste
arbeidsdag gir tusenvis av treff.
Mange tror han er politimester i Oslo.
uoppklart
De fleste drap i hovedstaden er oppklart.
De to nyeste drapene som ikke er det,
skal tas opp i Etterlyst i høst, så Finn har
ikke gitt opp håpet om å finne gjerningsmennene også i disse sakene.
Tiden som sjef for avsnittet som etterforsker drap, drapsforsøk, grov vold,
branner, trusler og utpressing, er over.
Ingen flere mennesker i ytterste nød,
S E P T E M B E R 0 8|2 0 0 7
pf_22-25.indd 25
POLITIFORUM
25
06.09.2007 23:48:59 Uhr
hund åretshund
Årets hund
Først ble han kåret til årets politihund. Deretter svarte Annfinn
Storkås og hunden Brandfjellets
Æro med å vinne NM i politihund
i patruljehundklassen.
Tekst og foto | Thomas Berg
– For meg er dette en gjev pris utenom det
vanlige, sier Annfinn Storkås fra Telemark
politidistrikt, som har holdt på med politihund siden 1993 og er instruktør for
både patrulje og narkotikahunder.
Storkås og hunden Brandfjellets Æro
ble Nordiske mestere i år under et stevne
i Uppsala i Sverige før sommeren. Ingen
andre i politihundsammenheng har blitt
både Nordisk mester, Norsk mester og
blitt kåret som Årets hund innenfor
samme kalenderår.
Bakgrunnen for at duoen ble tildelt
prisen årets politihund, var at de reddet
en psykisk utviklingshemmet gutt fra å
fryse i hjel en vinterdag i 2006.
26
POLITIFORUM
pf_26-27.indd 26
En familie hadde vært på skitur. Gutten
i familien hadde kommet bort fra familien
etter at de kom tilbake etter en dagstur.
Han var ikke kledd for å være ute i lang
tid. Gradestokken krøp nedover mot
minus åtte, samtidig som det var nordavind og mye snø ute. Forutsetningen var
ikke de beste.
– Jeg hadde akkurat kommet hjem fra
en lang skitur og hadde begynt å forberede meg til nattevakt. Plutselig ringte
telefonen. Jeg fikk beskjed om at en gutt
hadde kommet bort fra foreldrene sine.
Jeg kom meg opp til stedet hvor gutten
var savnet fra, og fikk på meg skiene, sier
Annfinn Storkås. Han fortsetter:
– Det var ikke noen spor å gå etter,
så jeg slapp hunden løs. Etter en stund
hørte jeg hunden bjeffe litt høyere oppe i
åsen. Jeg prøvde å ta meg frem dit på ski,
men på grunn av de store snømengdene
måtte jeg ta av meg skiene og vasser i snø
nesten opp til livet, sier Storkås.
Da han kom frem til hunden, fant
han en gutt liggende livløs i fosterstilling
under en stein i snøen.
– Jeg prøvde febrilsk å riste liv i gutten,
men fikk ingen respons. Deretter kløp jeg
han litt i lysken. Da våkner han sakte til
liv, forklarer Annfinn Storkås.
Gutten var trøtt og fryktelig kald. Han
befant seg i et stadium hvor han hadde
sluttet å skjelve og på vei inn den farlige
søvnen.
– Dette kunne gått fryktelig galt.
Hadde jeg kommet 30 minutter senere,
er jeg skråsikker på at han hadde vært
omkommet. Heldigvis klarte vi å redde
livet hans. Røde Kors kom raskt til stedet
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:49:45 Uhr
åretshund
etter at vi hadde funnet gutten, sier den
nybakte norgesmesteren.
– Hvor viktig mener du det er med
hunder i politiet?
– Dette viser at det er ekstremt viktig å
ha hunder i døgnberedskap i sitt eget distrikt. Hadde ikke vi vært på plass denne
vinterkvelden, ville livet til gutten gått
tapt, svarer Storkås, som i ettertid har
fått snakket ut med familien til gutten
som ble borte.
– De var selvsagt veldig fornøyd med
innsatsen vår, smiler Annfinn Storkås, og
legger til:
– Selv om det stort å vinne mesterskap,
kan intet måle seg med det å redde et
menneskeliv. Saken ble behørig omtalt
i lokalavisene og på NRK Telemark - i
radioen og på tv.
Reddet liv. Det er kvalitet over dette
paret. Både i konkurranse og ute i
felten gjør de en jobb det står respekt
av. Annfinn Storkås sammen med
Brandfjellets Æro fra Telemark
politidistrikt blir lagt merke til.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_26-27.indd 27
POLITIFORUM
27
06.09.2007 23:50:29 Uhr
nyhet på tv
«Etterlyst» tilbake p
Klare. Finn Abrahamsen tar av uniformen og blir Olav Rønneberg og Thor
Arne Ulverakers kollega i redaksjonen
i Etterlyst.
Gled deg til krimprogrammet
Etterlyst på Viasat4. Hver mandag vil tv-seerne hjelpe politiet
med å løse krimgåter.
Tekst og foto Stig Kolstad
Uløste drap, større vinningssaker og viktige kriminalpolitiske temaer skal tas opp
i 2007-utgaven av Etterlyst, nå på en av
høstens nystartede tv-kanaler.
tidistriktene som presenterer sine saker i
programmene.
– Uten politiets velvillige bistand hadde
det ikke vært mulig å lage dette programmet, sier redaksjonssjef i Strix Televisjon,
Olav Rønneberg, til Politiforum. Strix
produserer programmet, noe de også har
gjort på TV3 i Sverige siden 1990.
Det er den nye tv-kanalen Viasat4,
som eies av Modern Times Group, som
skal sende Etterlyst i Norge hver mandag
klokken 21.30. MTG eier også TV3 og
P4.
Studenter og politi
Som tidligere er det avgangsstudenter fra
PHS som skal ta i mot tips på telefon fra
seerne. 10 studenter vil sitte i studio og
ta i mot tipsene. De lagres på en server
som kun politiet har tilgang til. Etter endt
program tar politiet med seg en fil med
tipsene og gir dem til de respektive poli-
28
POLITIFORUM
pf_28-29.indd 28
Positivt politi
Rønneberg gir honnør spesielt til
Politidirektoratet og til Kripos, som har
stilt seg positive til programmet. POD
har gitt grønt lys til at politidistriktene
kan benytte Etterlyst til hjelp i saker. En
rekke politidistrikter har sagt seg villig
til å presentere uløste saker. Oppstart
er 17. september, og ny programleder
er Kjetil Johnsen, tidligere journalist i
Dagsrevyen.
For den ivrige tv-seer er programmet
Etterlyst kjent fra før. Hele tiden har
Strix produsert programmet, først som
”Efterlyst” på svensk TV3, deretter på
norsk TV3. Så kom «Øyenvitne» på
TV2, hvor også politiet deltok og fikk
verdifulle tips i saker hvor etterforskerne
sto fast. Programmene har hatt høye
seertall.
– Vi ønsker også å presentere store
temaer. Dette kan variere. Å presentere
Beredskapstroppen, problemer rundt
omskjæring samt lage noe om avhørsteknikk, kan være aktuelle temaer, sier
Rønneberg.
Dagferske hendelser vil også bli presentert. Det eneste kravet er å få tilgang
til overvåkingsbilder. Uten bilder blir det
dårlig tv!
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:51:08 Uhr
e på ny tv-kanal
Rekonstruksjon
Som tidligere blir kriminalsakene rekonstruert for å hjelpe aktuelle vitner til å
huske bedre av hva som skjedde. Selv
skytingen på Kalbakken i Oslo kunne
vært presentert dagen etter i Etterlyst,
med bruk av bilder fra selve åstedet samt
noe rekonstruksjon.
– Nyhetsjournalister vil stille andre
spørsmål enn politiet på et åsted. Vi er
interessert i hviken gate en aktuell bil
kjørte, i stedet for motiv og våpentyper,
sier Rønneberg.
Han lover bruk av grafikk som skal
hjelpe til med å visualisere ugjerningene.
Strix TV bruker for øvrig det samme
kartselskapet som politiet (Geodata) for
å visualisere detaljer fra et åsted.
– Jo mer tid politiet gir oss, jo mer tid
på skjermen vil de få, sier Rønneberg.
Han er svært tilfreds med å få nylig pensjonerte Finn Abrahamsen med på laget,
som krimekspert i studio og rådgiver
for programmet. Abrahamsen deltar på
skjermen fra 1. oktober, og blir programmets svar på Leif GW Persson på TV3 i
Sverige.
uløste drapssaker
Det er ran med knivstikking på Rema
1000, Meta Øverli-drapet og Bråthendrapet i Oslo som vil være de første
sakene tv-seerne får se. Fra Drammen får
vi se overvåkingsvideoen fra en urmakerforretning som ble utsatt for ran.
Og så er det bare å ringe om man vet
noe: Det aktuelle nummeret vil bli
04275
PS: Efterlyst i Sverige har egen hjemmeside, www.efterlyst.tv3.se, hvor du
blant annet kan se trafikkpolitiets egne
videoer. Også Etterlyst får egen hjemmeside, opplyser Rønneberg.
Bilder. Uten bilder blir det dårlig tv.
Etterlyst vil vise mange overvåkings­
videoer, lover Olav Rønneberg.
Løser hver 4. sak
I Sverige har Efterlyst på TV3
ukentlig 500.000 seere og er det
lengstlevende programmet på
kommersiell tv. Hver fjerde sak
som tas opp, blir løst.
Programleder siden 1990 har vært Hasse
Aro, som blant annet har mottatt prisen
«Årets programleder» for sin innsats i
Efterlyst.
Rikspolisstyrelsen, tilsvarende POD,
deltar ukentlig i programmet med to
ansatte. I tillegg deltar professor Leif
GW Persson som rådgiver. Persson lager
også gjerningsmannsprofiler.
Efterlyst produseres etter ide fra
”Crimewatch“ (BBC) og “Americas
Most Wanted”.
Hvor se Etterlyst?
Etterlyst – på Viasat4 mandager
kl. 21.30
Nå i september starter det nye bakkenettet, og det er slutt på analoge tv-signaler.
Alle tv-eiere må enten ha kabel-tv, digital
mottaker eller parabol fra nå av. Har du
kabel-tv, har du tilgang til Viasat4.
Har du kun tv-antenne i dag, må du
kjøpe digital mottaker. RiksTV, den nye
distributøren av digitale signaler, har
Viasat4 i sin abonnementspakke kalt
«Rikspakken».
En digital mottaker koster 1500
kroner. Men da vil du kun få inn NRKkanalene gratis. Kjøper du «Rikspakken»
fra RiksTV, får du utdelt en konvolutt
med programkortet sammen med digitalboksen og dermed tilgang til Viasat4.
Pakken koster 3200 kr i året, og kjøpes
den sammen med digitalmottaker, får
du mottakeren for 500 kroner. For dem
som har ZTV, vil Viasat4 overta denne
kanalen.
Uenig om lønn
Studentene i tredje trinn på PHS er ikke
fornøyd med å jobbe gratis. – MTG går
med milliardoverskudd, og vi er i dialog
med Strix for å få til en betalingsordning. Det er mye arbeid, sier nestleder i
PF-studentene, Henrik W. Holst.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_28-29.indd 29
POLITIFORUM
29
06.09.2007 23:51:30 Uhr
FAGARTIKKEL LEDELSE
Ville Hårek oppført seg slik hvis han
hadde visst hvordan han påvirker innsats
og pågangsmot hos sine menn?
Krav og forventninger
til en god leder
Vi moderne mennesker vet hva som er
rett og galt, og vi vet hva vi skal mene
om fordommer og hvordan vi skal omgås
hverandre. Men, det er ikke alltid like lett
å få følelsene med på det som er rett etter
fornuften og omvendt.
Krav og forventninger endres i forhold
til nye generasjoner medarbeidere, med
høyere kompetanse og større endringsvillighet. I diskusjonen om hva som er
god ledelse, eller i motsatt fall hva som
er dårlig ledelse, er det like mange synsElisabeth Lund
punkter som det er folk. Vi tok utgangsFoto | Ole Martin Mortvedt
punkt i amerikanske, finske og svenske
studier hvor medarbeiderens holdninger
til sin leder er undersøkt. Også norske
Hårek den Hardbalne gir uttrykk ledere har gitt svar på hva de opplevde
at deres underordnede hadde av krav og
for en del holdninger de færforventninger. (AFF’s lederundersøkelser
reste av oss vil vedkjenne seg.
2002 og 2004). I Stortingsmelding nr 22
Hårek er en spaltet personlighet. og 42 (Politireform 2000 og Politiets rolle
Egentlig er han snill og grei, og
og oppgaver) og i overordnede personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten
har masse følelser, men mil2002-2007 er det gitt sterke signaler om
jøet krever av en viking at han
politiske forventninger til krav om god
skal være tøff og brutal. Hverledelse
dagen er ikke så enkel for han,
og innviklede teorier går på at
leseren gjennom Hårek får utløp
for holdninger og følelser som
egentlig er forbudt.
I de amerikanske, finske og svenske studiene har medarbeiderne gitt uttrykk for
at de legger stor vekt på at en leder skal
være god til å skape relasjoner hos medarbeiderne. Deretter skal en god leder
være endringsorientert og oppgaveorienAv | Elisabeth Lund, forbundssekretær tert. I AFFs lederundersøkelser svarer
Politiets Fellesforbund flertallet at de opplever at deres underordnede ønsker å bli inspirert, få faglig
30
POLITIFORUM
pf_30-31.indd 30
veiledning, motta forskjellige former for
personlig støtte, og at de skal kunne stole
på at lederen står frem og tar ansvar.
Stortingsmeldingene
og
overordnet
personalpolitikk understreker behovet
for ledere i etaten som har kompetanse
i endrings- og veiledningsledelse, samt i
verdibasert ledelse.
Samsvarer dette med de krav og forventninger medarbeiderne stiller til en god
leder i politiet?
Det personlig samspillet mellom leder
og medarbeider som vi kaller relasjonsorientert atferd er knyttet til blant annet
det å ha en åpen og ærlig stil, skape
tillit, vise at godt arbeid blir verdsatt, er
rettferdig og stiller opp og stoler på sine
underordnede.
80,8 prosent av de vi spurte var helt
enig i at det var viktig at en leder skal
være rettferdig i behandlingen av sine
underordnede. Rettferdighet og omsorg
gav også høy score i det åpne spørsmålet hvor respondentene skulle nevne
de fem viktigste forventninger og krav
til en god leder i prioritert rekkefølge.
Storingsmeldingene trekker også frem
verdibasert ledelse som et viktig ledelsesverktøy i etaten.
ENDRINGSORIENTERT ATFERD
Det å være fleksibel og villig til å revurdere
sine synspunkter, å se muligheter fremfor
problemer, å tilstrebe vekst og utvikling
og oppmuntre til nytenkning betyr at
det stilles krav om at en god leder har
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:52:05 Uhr
en endringsorientert atferd. I stor grad
er medarbeiderne i politiet helt enig i at
dette er viktig. Den endringsorienterte
atferden er vektlagt som mindre viktig
enn den relasjonsorienterte atferden, men
noe viktigere enn den oppgaveorienterte
atferden.
Regler og prinsipper mindre viktig
Det å sette klare mål og instrukser, definere arbeidsmålene tydelig, følge regler
og prinsipper og planlegge nøye er den
dimensjonen som har lavest score i vår
studie. Slik vi ser det kan det ha sammenheng med at politiets oppgaver er
sammensatte og mangfoldige, noe som
kan være en utfordring knyttet til det å
benytte en mer styrende lederstil. Selv
om det har fått lavest score, så er det
vektlagt, og det samsvarer godt med
det AFF-undersøkelsene antar, nemlig at
instruksjon og direkte styring fremdeles
er en del av det forventningsbildet ledere
må forholde seg til.
likelydende krav og forventninger til god
ledelse de fleste steder i etaten.
Utvikling av relasjonsorientert atferd hos
ledere i politiet kan bidra til å skape de
gode lederne medarbeiderne i politiet
vil ha. Motivasjon hos medarbeiderne
skapes i det personlige samspillet mellom
leder og medarbeider, mao i den følelsesstyrte atferden ikke i det fornuftsbaserte
atferden. En av respondentene i undersøkelsen ga følgende tilbakemelding «Når
skal vi svare på hvordan det egentlig er,
og ikke på hvordan det bør være» kan
være en indikasjon på at vi har et stykke
igjen å gå. Da kan vi kanskje lære litt
av historien om Hårek, som egentlig er
snill og grei, men som påvirkes av det
han opplever i sitt miljø med krav og
forventninger om å være tøff og brutal.
Hadde Hårek hatt mer innsikt i hvordan hans væremåte påvirker innsats og
pågangsmot hos de han møter på sin vei
ville han trolig ikke oppført seg slik han
gjør – eller hva?
Studie ved LOU II
Undersøkelsen er utført av fire studenter på
LOU II 2006-2007. Det var Laila S. Aksnes
Øystese, Roy Johnsen, Roar Isaksen og
Elisabeth Lund.
Problemstillingen var: hvilke krav og
forventninger har uniformerte førstelinjemedarbeidere i politiet til en god leder.
Vi ønsket også å finne ut om det var forskjeller mellom kvinner og menn i forhold
til forventninger og krav. Og om det var
forskjeller i svarene avhengig av utdanning, og om det var forskjeller i svarene
fra ledere og medarbeidere. Vi valgte førstelinjemedarbeidere og deres nærmeste
ledere ved Sentrum politistasjon i Oslo
som respondenter. 114 personer ble spurt.
Svarprosenten var 70,2
Er det forskjeller i forventningsbildet hos kvinner og menn?
AFF har i sin undersøkelse funnet at 6 av
10 ledere mener det er forskjell i mannlige og kvinnelige medarbeideres forventninger til en leder. Den samme tendensen
finner vi i vår undersøkelse. 73,7 prosent
av kvinnene er helt enig i de relasjonsorienterte påstandene mot mennenes 55,1
prosent.
Er det forskjeller i forventningsbildet
leder/medarbeider og utdanning? Vi har
ingen tydelige indikasjoner på at det er
forskjeller i forventningsbildet om du er
leder eller medarbeider eller om du har
politiskole/politihøgskole og høyskoleutdanning 1-2 år eller 4 år. Det er variasjoner
på enkeltspørsmål, men ikke så entydige
at det er mulig å trekke noen entydige
konklusjoner på dette spørsmålet.
Førstelinjemedarbeideren og førstelinjelederen er altså i stor grad helt enig i at
relasjonsorientert ledelse er god ledelse i
politiet. Videre at kvinner legger større
vekt på relasjoner ved utøvelse av ledelse
enn det menn gjør. Imidlertid må det tas
forbehold, undersøkelsen er kun basert
på svarene fra medarbeidere og ledere
ved ordensavdelingen ved en politistasjon i Oslo. Å trekke entydige konklusjoner ut fra vårt materiale vil dermed være
umulig. Men det samsvaret vi har funnet
med andre studier og undersøkelser kan
være en indikasjon på at det kan være
VI HAR LEDIGE STILLINGER
VED VÅR OPERATIVE AVDELING
Ved PST i Oslo (Den sentrale enhet)
er det ledig flere vikariater som
politibetjent 1 / 2 / 3.
Kontakt oss gjerne på
tlf. 23 30 50 00 for mer informasjon.
Stillingsannonsen finner du på
www.pst.politiet.no.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_30-31.indd 31
POLITIFORUM
31
06.09.2007 23:52:22 Uhr










































pf_32-33.indd 32
06.09.2007 23:54:50 Uhr
Red]najha`eclh]oolˆh]cap*
D]n`qhuoppehˆfk^^aia`koo;
JC@CQ@WJCLQK?LLQIMLRMP
Ã}(acraepiacaeph]j`h]jcp`ankllaikpjkn`***Ä
ÅK½jjcehcleclÆ
h_ircpnŠlw`crhclr
+
Reoanappanajlkoeper^apfajpoki
anpehl]ojejco`ugpeckcd]narjaj
pehˆharaejqap*
Opehhejcajanha`ecia`qie``ah^]n
pehpna`ahoa*B»nopai]jjpehi»hh]
P]gkjp]gpia`koora`Ha^ao^u
hajoi]jjogkjpkneGf»hhabfkn`*
Dehoajbn]
Hak(Aej]n(?]pdneja"Nep]
Phb*634055,,,
6Xidg;dgYg^c\h[dgkVaic^c\6HZg^YV\ZcVkYZaZYZcYZaZkZgVcY³gZcZVk
^cc[dgYg^c\hi_ZcZhiZgi^aWVc`!ÒcVchd\[dgh^`g^c\#K^Zg^YV\(%VchViiZ
bZY]dkZY`dcidge€=VbVgd\`dcidg^@g^hi^VchVcY!<_³k^`d\Dhad#6Xidg
Zgc€^ccZ^ZcbZ\ZihiZg`kZ`hiZiiZgViHeVgZ7Vc`&<gjeeZc6Hcna^\
`_³eiZ.%VkV`h_ZcZ^hZah`VeZi#GZhiZgZcYZ&%Z^ZhVkHeVgZWVc`Zc
H³g#HeVgZ7Vc`&<gjeeZcZgZihZah`Ve^HeVgZ7Vc`&"Vaa^VchZc!Zc
WVc`Vaa^VchZhdbWZhi€gVk'(hZakhiZcY^\ZheVgZWVc`Zgd\ÒcVch"
`dchZgcZiHeVgZ7Vc`&<gjeeZc#:iiZg^beaZbZciZg^c\VkYZcnZ
Z^ZgWVc`ZcZbZYYViiZghZah`VeZgk^a6Xidgk²gZCdg\ZhaZYZcYZ
aZkZgVcY³gVk^cc[dgYg^c\hi_ZcZhiZgi^acdgh`ZWVc`"d\ÒcVch^chi^ijh_dcZg
bZYheZh^Va^hZg^c\^ccZc[dggZiiha^\^c`Vhhdd\g€Y\^kc^c\#
Cdg\ZhaZYZcYZaZkZgVcY³gVk
^c`Vhhdi_ZcZhiZg^ccZcWVc`d\ÒcVchh³`Zg
@JC9:@DCHJA:CI:G
=VbVgd\<_³k^`
C²gbZgZdeeanhc^c\Zgdbhi^aa^c\ZcZ[€gYj]dhBZgXjg^JgkVak$HiZ[[Zc9ngZ=VchZc!iZaZ[dc.,**.%++#HZcYdhh
^[³ghiZdb\Vc\Zc`dgi[ViiZih³`cVYbZYdkZgh^`idkZgjiYVccZahZd\Zg[Vg^c\#6iiZhiZgd\k^icZb€ak^ak^ZkZcijZai
WZdbhZcZgZ#6aaZ]ZckZcYZahZgWZ]VcYaZh`dcÒYZch^Zai!db³ch`Za^\d\h€dkZg[dgk€gdeeYgV\h\^kZg#
H³`cVYbZg`ZibZYÆCD++#&,)-,"'),&ÇhZcYZhhcVgZhii^aBZgXjg^JgkVa!Z"edhi/dhad#cd5bZgXjg^jgkVa#Xdb#
;dg[jaahiZcY^\hi^aa^c\hjianhc^c\!hZ/lll#VXidg#cdZaaZglll#bZgXjg^jgkVa#cd
lll#VXidg#cd
pf_32-33.indd 33
06.09.2007 23:55:31 Uhr
nyhet dna-saken
Staten tar DNA Enige. Oppklaringsprosenten går
ned, men vil øke når DNA kan tas
på flere, tror både PF-leder Arne
Johannessen og justisminister
Knut Storberget.
Staten skal både analysere
DNA-prøver og betale regningen! Politiets budsjetter skal
ikke belastes når det åpnes før
økt bruk av DNA-testing, lover
justisministeren.
Tekst og foto Stig Kolstad
Lovnadene fra Storberget betyr at PF
har fått fullt gjennomslag for sitt krav
om at kostnadene ved utvidelse av
DNA-prøvetaking ikke skal belaste
allerede anstrengte politibudsjetter. Det
er nemlig det straffbare forholdet, ikke
økonomien i det aktuelle politidistriktet, som skal avgjøre om vedkommende
skal DNA-registreres, sier Storberget til
Politiforum.
34
POLITIFORUM
pf_34-35.indd 34
Utvidet bruk
Økt oppklaring
Utvidet bruk av DNA i kriminalitetsbekjempelsen er ett av kravene PF stiller i
sitt kriminalpolitiske program for 20072009. Regjeringen er på banen og ser
altså ut til å gi full tilslutning til kravet.
Det betyr at også vinningskriminelle vil
bli registrert i DNA-registeret. For å bli
registrert i DNA-registeret, kreves minst
seks måneders strafferamme for det
begåtte lovbruddet. Forslaget ligger nå til
behandling i Stortinget.
– Analysekapasiteten må være et
offentlig ansvar, og ikke settes ut til
private, er både PF og Storberget enig
om. Dermed må Rettsmedisinsk Institutt
(RMI) påregne en kraftig økning i
innsendte prøver fra politiet når lovendringen er vedtatt. Ikrafttredelse av
DNA-revolusjonen vil bli bestemt når
lovendringen er vedtatt i Stortinget.
Når DNA-prøver i fremtiden kan tas på
siktede i langt mindre straffbare forhold
enn i dag, betyr dette flere oppklarte vinningsforbrytelser. I dag er oppklaringen
skrekkelig dårlig i slike saker. Men for
politiet blir det en stor utfordring å ha
kapasitet nok til å rykke ut på flere åsteder for å sikre DNA, slik riksadvokaten
påpeker i forrige Politiforum. I motsatt
ende betyr det styrking av RMI som vil få
inn langt mer materiale til registrering.
I dag er det «jobb til alle» som har gått
ut politi(høg)skole, og antall studenter
øker kraftig på PHS:
– 432 studenter begynte på PHS nå i
høst, og vi satser på det samme antallet
neste år, sier Storberget.
Hvor mye DNA vil koste Staten i
fremtiden, er ikke kjent.
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:56:49 Uhr
A -regningen
PF har makt
Innføring av politiråd i Norge viser hvor
mye makt PF har, sier justisminister
Knut Storberget (AP).
Staten tar kostnadene ved DNAregistreringen, sier justisminister
Knut Storberget.
Et tosifret antall kommuner har allerede innført politiråd, etter at PF
fikk gjennomslag for innføring av et
samarbeidsorgan mellom kommune- og
politiledelse.
For Storberget er politiråd en god ide,
hvor politiet ansikt til ansikt med kommuneledelsen kan kommentere ideer fra
kommunen samt komme med innspill
til hvordan kommunen bør drive sin
politikk. Ikke minst kan politiet komme
med gode forslag til alkoholpolitiske
saker, og har sikkert innspill til kommuner som foreslår å servere alkohol
døgnet rundt.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_34-35.indd 35
POLITIFORUM
35
06.09.2007 23:57:21 Uhr
kronikk Politireformen
Effekter av Politi r
Kronikken tar utgangspunkt i
min masteroppgave i statsvitenskap som er en casestudie av
det tverretatlige forebyggende
samarbeidet mellom Sentrum
politistasjon og Trondheim
kommune rettet mot barn og
ungdom. Jeg vil belyse noen interessante funn om utfordringer
knyttet til uventede effekter av
Politireform 2000.
Tekst Anders Tømmerås
Ungdomskriminalitet har de siste årene
blitt en stadig større del av det offentlige nyhetsbildet. I Trondheim har blant
annet Adresseavisen den siste tiden vist
til episoder og hendelser hvor enkeltungdom og ungdomsgrupper har utøvd grov
vold og annen form for kriminalitet.
Politi- og lensmannsetaten fulgte på slutten av 1990-tallet opp mange av datidens
utfordringer knyttet til den sterke veksten
i ungdomskriminalitet, gjennom å vektlegge forebygging sterkt i Politireform
2000. Reformen skulle gjennom flere
operative polititjenestemenn ute i gatene
og kompetanseheving legge til rette for
ny arbeidsmetodikk, samt øke politiets
synlighet. Tanken var at dette ville øke
muligheten til å ta tak i flere kriminelle
forhold, samt at flere polititjenestemenn
ute i gatene i seg selv ville ha en forebyggende effekt.
Ved Sentrum politistasjon har reformen
i realiteten hatt motsatt effekt. Rett etter
sammenslåingen av tidligere Trondheim
politidistrikt og Uttrøndelag politidistrikt var det 248 stillingshjemler ved
Sentrum politistasjon. På grunn av økonomiske utfordringer ved Sør-Trøndelag
politidistrikt har dette ført til at Sentrum
politistasjon har kuttet antallet stillinger.
I 2005 sank antallet ansatte til 212,
det laveste siden gjennomføringen av
reformen. Etter 2005 har Sør-Trøndelag
politidistrikt derimot ansatt flere, og
antallet polititjenestemenn ved Sentrum
politistasjon er i dag 236. Likevel er en
36
POLITIFORUM
pf_36-37.indd 36
Etter politireformen ble det færre
operative tjenestemenn i Trondheim
by.
slik nedbemanning i seg selv det motsatte
av målet med reformen, og vil vanskelig
fremme forebyggende arbeid.
Innen evalueringsforskningen er dette et
eksempel på at implementering av reformer og tiltak kan ha uventede effekter og
virkninger, og at de tiltakene som settes i
verk for å nå et mål kan gi et helt andre
resultater. For å øke antallet operative
stillinger ble det i forkant av reformen
utarbeidet en omdisponeringsplan ved
hvert enkelt politidistrikt som skulle forespeile antall administrative stillinger som
skulle omstilles til politioperativt arbeid.
Den forventede effekten om at omstillingen skulle skje så fort som reformen
la opp til, la seg vanskelig gjennomføre
i praksis. I utgangspunktet kan det være
«lett» å flytte en person hit og en annen
person dit. Ved Sentrum politistasjon
viste omstillingen at virkeligheten ofte er
mer komplisert, og at den «teoretiske»
omstillingen var en papirøvelse uten rot
i virkeligheten. Det å redusere en person
til et tall som kan flyttes rundt i en organisasjon kan være vanskelig på grunn
av at «tallet» også er en person med en
viss alder, utdanning, samt personens
spesialkompetanse. Av de som tidligere
arbeidet ved administrasjonen er det
svært få som har havnet på divisjonen.
Ettersom Sentrum politistasjon ikke fikk
de ønskede effektene kan det tyde på at
omstillingsplanen enten tok for hardt
i, eller ikke tok høyde for personlige
egenskaper ved personene som skulle
omstilles.
I tillegg viser nedgangen i antall ansatte
at implementeringen også ble påvirket
av den økonomiske situasjonen ved
Sør-Trøndelag politidistrikt. For SørTrøndelag politidistrikt har reformen
bundet store ressurser til samlokaliseringen av det nye politidistriktet i et
nytt politihus i Trondheim, samt store
investeringer til verneutstyr, datasystem
og biler. Disse investeringene har gått
S E P T E M B E R 09|2 0 0 7
06.09.2007 23:58:31 Uhr
politireformen
i reformen
på bekostning av å ansette nye polititjenestemenn når personer har gått av med
pensjon, noe som i tillegg til færre ansatte
også har medført en gjennomsnittsalder
på rundt 48 år (!).
Den økonomiske situasjonen ser
dermed ut til å være viktig faktor i implementeringen av politireformen ettersom
den har redusert antallet stillinger, i tillegg
til at den interne omstillingen forsterket
dette ved at den ikke ga de ønskede
gevinstene i operative stillinger.
Resultatet er at det på mange måter ser
ut til at Politireform 2000 i større grad
har vanskeliggjort og vært et hinder,
fremfor å fremme forebyggende arbeid
ved Sentrum politistasjon. Færre ansatte
generelt ved driftsenheten har også medført en nedgang i antallet stillinger ved
forebyggende avdeling, fra 15 personer
på det meste før reformen, til 7-8 i dag.
Dette er mildt sagt et paradoks når målet
var det motsatte. Når «verktøyet» i form
av flere ansatte for forebyggende arbeid
uteble, hvordan ble da resultatet?
Flere av informantene gir uttrykk for
at de synes politiet i Trondheim gjør en
god jobb i det forebyggende arbeidet,
mye på grunn av tettere samarbeid med
kommunale aktører. I utgangspunktet
skulle økte operative ressurser og kompetanseheving gi bedre forebyggende
arbeid. Både Justisdepartementet og
Politidirektoratet har oppfordret politidistriktene til å inngå tettere samarbeid
med kommunene og lokale aktører, blant
annet gjennom «Handlingsplan- sammen
mot barne- og ungdomskriminalitet
2005-2008». Denne handlingsplanen
er et samarbeidsprosjekt mellom fem
departementer hvor målet blant annet er
å bedre samordningen og koordinering
en av det forebyggende arbeid og oppfølgingen av barn og ungdom med alvorlige
adferdsproblemer lokalt i kommunene.
Min hypotese er at ny arbeidsmetodikk
og tettere samarbeid har blitt presset
frem som et resultat av vanskeligere
ressurssituasjon, og at samarbeidet med
Trondheim kommune var helt nødvendig
for få mer ut av ressursene ved Sentrum
politistasjon.
Politireform 2000 hadde som mål å få
flere politioperative stillinger i politiet,
som på ulike vis kunne bidra i det forebyggende arbeidet. Implementeringen av
reformen ved Sør-Trøndelag politidistrikt
har derimot resultert i færre ansatte ved
Sentrum politistasjon. Samtidig har inngåelsen av tettere samarbeid med kommunale aktører ført til at lokale aktører
som har fått større ansvar i det forebyggende arbeidet.
Er du interessert i hele masteroppgaven,
se www.politiforum.no /fagartikkel
Anders Tømmerås, student NTNU
E-post: [email protected]
Foto | Privat
`2%)3%%2`,%6%
0&RABATT
>gjZ]kladdaf_2
3TORBY&OTBALLTURER&ERIETURER
3JEKKVkR)NTERNETTSIDEFORREISEMkLOG
PRISERELLERSENDOSSEN%POSTMEDDINE
žNSKERRABATTPkVkREORDINREPRISER
af^g8ljYn]df]llgmjk&fg
Ld^2+/ *. 00 *.
EYf%>j]0%).
K]g_kƒ2
ooo&ljYn]df]llgmjk&fg
$EBILLIGSTETURENEGkRFžRST¨
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_36-37.indd 37
POLITIFORUM
37
06.09.2007 23:58:58 Uhr
debatt
engs
d
e
n
måinnleg
KOMPETANSEFLUKT FRA POLITIET
– POLITIET SVEKKES
Uten at jeg for egen del har foretatt en nærmere undersøkelse av situasjonen i Hordaland
politidistrikt, har jeg likevel fått et bestemt inntrykk av at
arbeidsmarkedet har sett muligheten av å hente kvalifisert
personell fra politiet til ulike yrkesgrupper. Etter at jeg har
snakket med andre kollega i «politinorge» hører jeg at dette
er trenden også i andre politidistrikt.
Dette er for så vidt ikke noe nytt, men jeg har lagt merke
til i den senere tid at det tilbys langt bedre lønnsvilkår i
arbeidsmarkedet utenfor politiet i et felles arbeidsmarked og
at omfanget av kompetanseflukt har økt.
I tillegg er det nær fremtid mange politiutdannet personell
som går av med pensjon, uten at utdanningskapasiteten økes
nevneverdig.
Dette kan medføre en strukturell risiko for at politiet
svekkes ved at arbeidsmarkedet trekker til seg de best kvalifiserte medarbeiderne, noe som kan medvirke til å redusere
politiets handlekraft, kapasitet og ikke minst kvalitet over
tid. Dersom mine «antagelser» er korrekte - eller til dels korrekte - burde det være grunn til å innrette personalforvaltningen i politiet på en helt ny og utradisjonell måte.
Som kjent har vi et stramt arbeidsmarked hvor ulike
virkemidler tas i bruk for å trekke til seg personell i kon-
kurranse med andre yrkesgrupper. Et av disse virkemidlene
er lønn, arbeidsforhold, fleksibel arbeidstid, sosiale tilbud,
velferdstilbud m.v.
Ulike virkemidler og planverk/handlingsplaner m.v. er
iverksatt i etaten for å «demme opp» for dette. Disse virkemidlene fremstår i «den gode hensikt», men har min mening
ingen reell effekt og virker noe puslete.
Jeg mener det er grunn til å reise spørsmålet om politiet
som arbeidsplass og arbeidsgiver fremstår som attraktiv, og hvorledes politiet klarer seg i konkurrransen til å utdanne,
utvikle og ikke minst beholde personell som kan takle fremtidens utfordringer i et felles arbeidsmarked ?
Jeg viser forøvrig til Politiforum av 20.6.2007 med overskriften «Denne kompetansen vil ikke politiet ha.»
Er det noen i POD/PF som har gjort seg tanker om dette?
Hvordan vil Justisdepartementet og POD samhandle for å
fremme politiet som en attraktiv arbeidsplass og arbeidsgiver i et felles arbeidsmarked ?
Bjarte Sangolt,
Fjell og Sund lensmannskontor
Grader – distinksjoner – funksjoner
I alle organisasjoner finnes det et hierarki
som kan synliggjøres f.eks. i politiet og
Forsvaret med grad og gradstegn. Som
regel er det kun de som arbeider i disse
systemene som skjønner hva denne symbolikken egentlig betyr. I politiet har vi
nå rotet vårt gradssystem slik til at vi som
er i etaten knapt skjønner systemet selv,
i tillegg har nok publikum svært liten
interesse av hvilke titler og skulderklaffer
politiet har.
PF-landsmøte 06 nedsatte en arbeidsgruppe som skulle vurdere etatens gradssystem og distinksjoner og evt. komme
med et forslag til noe nytt.
Jeg har lest et referat fra slutten av mai
i år fra nevnte arbeidsgruppe og fikk da
kaffen i halsen.
Der fremmes det et foreløpig forslag
bestående av 14 forskjellige distinksjoner,
inkl. 2 nye grader – politiførsteadvoktat
og politiførsteinspektør. I tillegg til de
14 kommer PHS-studentene og nasjonal ledelse med ass. politidirektør og
politidirektør. Tilsammen 19 forskjellige
distinksjoner!
Til lederstillinger foreslås det 6 forskjellige grader!! + nasjonal ledelse.
Lederstillingene har stjerner og slitekanter/klaffer med sølv/gull i sine distinksjoner, mens andre funksjoner har sølv i
sine.
Graden politioverbetjent kan i flg. forslaget være en spesialist eller generalist
på høyt nivå, en lederstiling (uten noen
forklaring i referatet) eller leder for seksjon/mindre driftsenhet.
Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og
sendes på epost til: [email protected].
Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned
eller refusert.
Navn og telefonnummer må oppgis.
Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt
stoff i elektronisk form.
38
POLITIFORUM
pf_38-43.indd 38
Graden politiinspektør kan inneholde
SKO politioverbetjent, politiinspektør
(har pi påtalemyndighet skal den ha
ekeløv som tilleggstegn), lensmann, politistasjonssjef. Mens en politiførsteinspektør kan egentlig være en politiinspektør,
lensmann eller en politistasjonssjef.
Ærede arbeidsgruppe, her var det lite
kreativitet og lite nytt!! Utkastet forsterker mitt syn på at grader og distinksjoner
i politiet egentlig burde bli avskaffet.
Nevnte referat innholder forslag til et
system som for publikum må fremstå
som middelaldersk i tankegangen og som
synes å være enda mer forvirrende som
det vi har i dag.
Jeg er selvfølgelig klar over at endring/
fjerning av SKO med særaldersgrenser er
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
06.09.2007 23:59:38 Uhr
ansatt som saksbehandlere kan enkelt bli
politiseniorrådgiver eller politirådgiver?
Jeg håper sommeren har gjort godt slik at
arbeidsgruppen til slutt leverer et produkt
som tar inn over seg det gruppen selv
skriver i nevnte referat: «I dagens system
er det på flere nivå stillinger som har
samme grad og gradstegn, men som er
overordnet/underordnet i organisasjon.
For eksempel politioverbetjenter med
ledelse på forkjellige nivå eller spesialisert
på bestemte fagområder. Dette undergraver hensikten med distinksjoneringen, og
gjør det vanskelig å forstå hvem som er
overordnet.»
Arbeidsgruppens foreløpige forslag
fra mai måned gjør et dårlig system enda
dårligere.
XXX
komplisert, men hvorfor ikke være litt
kreativ og nytenkende nå som det er overveiende sannsynlig at særaldersgrenser
kommer opp som sak i forbindelse med
neste hovedtariffavtaleperiode i 2008.
Hvorfor er det så vanskelig å tenke
seg at en etterforsker har tittel/grad
politietterforsker, en spesialist blir politispesialist, en leder kalles gruppe- eller
seksjonsleder eller driftsenhetsleder. En
jurist blir påtalejurist, mens politibetjenten er den publikum treffer uniformert
i gata. Alle politiinspektører eller med
andre nåværende gradsbetingelser som er
Er det andre lesere av Politiforum
som har meninger om grad og
distingsjonssystemet?
Drammen, 3.8.07
Steinar H Flom,
PF-medlem i Søndre
Buskerud politidistrikt
brannkorps er politi
I Politiforum nr. 8 blir dette presentert
som en sannhet – at brannkorpset i
Stranda kommune for lengst har fått
formell myndighet til å ta seg av trafikkoppgaver og andre politioppgaver.
Dette skal, etter det som skrives, være
på grunn av vaktregionene.
Selv om det er et snev av sannhet i dette,
så er det langt fra den hele sannhet.
Jeg føler behov for å gi noen fakta, slik at
denne feilinformasjon ikke blir stående.
I 1997 la NGI fram et nasjonalt prosjekt
om skred og skredfare på oppdrag fra
Miljøverndepartementet m.fl. Geiranger
i Stranda kommune var utvalgt som
prøveområde. På denne bakgrunn startet lensmannen i Stranda og Norddal,
etter anmodning fra politimesteren i
Sunnmøre, et prosjekt med opplæring av
lokale brannmannskaper, med det som
mål å kunne takle en skredkatastrofe
i tilfelle Geiranger var isolert grunnet
skred/skredfare.
Nytt treningsutstyr til stasjonen?
Eller ønsker du utstyr hjemme?
Ta kontakt med oss og få gode tilbud!
til
tt
a
b
a
r
10%e ansatte.
all
Tlf: 40 00 34 48
Sjekk ut vår nye hjemmeside!
Problematikken med isolasjon ved snøskred/snøskredfare gjelder flere bygdelag
i de to kommunene som utgjør lensmannsdistriktet. Prosjektet med opplæring ble derfor utvidet til også å omfatte
brannmannskaper i Norddal kommune, i
tillegg til Geiranger.
Her kommer politimyndighet inn, begrenset politimyndighet. Utvalgte
ledere i de nevnte lokale brannkorpsene
er gitt begrenset politimyndighet, men
bare når «øyeblikkelig politiinnsats
kreves som følge av katastrofe/ulykke,
etter stor fare for at slik kan skje.» En
annen forutsetning, nedfelt i instruks, er
at «- det aktuelle område er avstengt og
isolert på grunn av ras». Det skal da utføres redningsinnsats og/eller evakuering,
samt andre politigjøremål knyttet til
dette. Begrenset politimyndighet gjelder
inntil ordinært politi kommer til stedet.
Dette er noe helt annet enn det gis inntrykk av i Politiforum, at brannkorpset
i Stranda kommune er vant til å ta seg
av politioppgaver i større grad enn andre
steder.
Brannkorpset blir ikke brukt som politi
i trafikksammenheng, eller til å løse andre
politioppgaver enn de som uttrykkelig
henger sammen med redningsinnsats når
et område er avstengt og isolert på grunn
av ras/rasfare.
Det er også feil når det i Politiforum
hevdes at Brannlovens § 8 gir brannvesenet politimyndighet på et åsted inntil
politiet ankommer.
I Brann- og eksplosjonsvernloven § 12 gis
lederen av brannvesenet (eller den som i
lederens sted har innsatsledelsen) visse
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_38-43.indd 39
POLITIFORUM
39
06.09.2007 23:59:57 Uhr
XXX
debatt
fullmakter på brann- eller ulykkessted.
Han har skadesteds-ledelsen på et ulykkessted inntil den overtas av politiet, og
han har ordensmyndighet inntil politiet
kommer på stedet. Brannvesenet gis ikke
politimyndighet etter denne loven.
Avslutningsvis vil jeg si meg enig i den
bekymring som kommer til uttrykk for
politiets tilgjengelighet i stadig større
vaktregioner. Den nye ATB gjør ikke
situasjonen bedre – spesielt ikke i store
vaktregioner med reservetjeneste og få
tjenestemenn.
Lokale politikere må få opp øynene
Jens Arne Hessegjerde
Lensmann i Stranda og Norddal
POLITITJENESTEN SVEKKES
- Hva vi tillitsvalgte føler
I den senere tid har det vært mange negative saker hvor politiet får kritikk i media.
Befolkningen i Øst Finnmark er ikke fornøyd med politiets manglende beredskap
og tilstedeværelse. Alt for mange ganger
har vi havnet på førstesiden i ulike aviser
hvor befolkningen stiller spørsmål ved
vår manglende beredskap. Begrep som
«usynlig politi» har vært brukt.
Bruken av tjenesteformen «reservetjeneste» har ikke slått positivt ut.
Reservetjeneste betyr at politifolkene
har hjemmevakt. Oppdragene skal først
vurderes av Operasjonssentralen om
hvorvidt politiet skal rykke ut eller ikke.
Alvorlighetsgraden i meldingen fra publikum skal vurderes på telefon før politiet
foretar en uttrykning eller ikke. Denne
alvorlighetsgraden består oftest i spørsmål om det står om liv og helse. Som regel
settes oppdraget på vent til politifolkene
er tilbake på ordinært arbeid.
Dette går ut over tilliten
Vi tillitsvalgte er bekymret for situasjonen. All polititjeneste skal vurderes før
politiet foretar utrykning for å hjelpe innbyggerne. Dette går så absolutt ut over
tilliten vi har bygd opp over mange år
gjennom døgnkontinuerlige tjeneste hvor
politiet var tilgjengelig hele tiden. Slik
som situasjonen er blitt kan vi i perioder risikere at hele Finnmark fylke kan
være uten aktiv polititjeneste på kveld og
nattestid. De eneste som svarer på publikums henvendelser er en operasjonsleder
som sitter alene på vakt i Hammerfest og
i Kirkenes.
Mer usynlig
Vi mener at det ikke skal det være forskjell på sikkerheten til innbyggerne om
de bor i Finnmark eller i Østfold. Sørpå
40
POLITIFORUM
pf_38-43.indd 40
Sikkerheten er i så måte viktig for alle
parter. Nedbygging av polititjenesten kan
så absolutt få alvorlige konsekvenser om
noe alvorlig skjer.
har innbyggerne flere døgnkontinuerlige
politipatruljer til rådighet og kortere
avstander. Vurderingen om politiet skal
komme for å hjelpe i en opplevd nødsituasjon må være lik om du bor i byen
Vadsø eller i Halden.
Vi tillitsvalgte etterlyser fortgang av
Politiråd i kommunene. Hensikten skal
være å bedre samhandling mellom politiet og samfunnet. Dette vil være en viktig
arena for å diskutere kriminalpolitikk på
lokalt plan. Erfaringene har dessverre vært
slik at politikere på kommunenivå oftest
fokuserer på andre velferdsområder enn
de kriminalpolitiske. Kriminalpolitikk er
velferdspolitikk. Vi vet at kriminaliteten
anslås å koste samfunnet ca. 100 milliarder pr. år. Det forteller alt om hvor viktig
det i fremtiden er å ha fokus på kriminalpolitikk. Politikerne må ikke glemme at
det koster å ha en god polititjeneste – den
er overhodet ikke gratis.
Tidligere hadde vi døgnkontinuerlig tjeneste i byene Vardø og Vadsø. I Kirkenes
ble det innført reservetjeneste i mai
måned dette år. Med andre ord, før hadde
politiet vakt hele døgnet med mannskap
som var disponible på kort varsel. Denne
beredskapen er nå borte. En viktig faktor
her vil være reaksjonstiden fra politiet
får oppdraget til å være på plass. Hva
er akseptabel reaksjonstid? Det er ikke
slik at alle politifolkene bor i umiddelbar nærhet av politihusene som ligger i
sentrum av tettsteder og byer. Men andre
ord reaksjonstiden kan variere fra oppdrag til oppdrag og etter hvem som har
reservetjeneste.
Jeg er bekymret når vår ledelse ikke gir
klare nok signaler til Politidirektoratet
om at vi trenger mer penger og folk for å
kunne opprettholde en god polititjeneste.
Tvert imot går politimestrene andre
veien – de ser heller på muligheten for
å drive vår polititjeneste enda mer kostnadseffektivt og med muligheter for nye
omorganiseringer. Denne utviklingen må
ikke få fortsette. Tida er inne for å ta et
oppgjør med en stadig svekkelse av polititjenesten. Økonomi er ikke viktigere
enn trygghet og sikkerhet.
Et av politireformens viktigste mål var
at man skulle kutte i administrasjon for
å få flere operative politifolk ut i gatene.
Politikerne ønsket et mer synlig politi.
Utviklingen – i hvert fall ute i distriktene
har vært at vi er blitt mer og mer usynlig.
Denne utviklingen kan overhodet ikke
fortsette. Vi opplever at vi går BAKLENGS
INN I FREMTIDEN. Politikerne snakker
om nordområdesatsing, men det vi ser er
det samme som har skjedd i helsesektoren – en nedbygging av polititjenesten.
Vår ledelse jobber åpenbart uten bry seg
om det som er viktigst – nemlig at folket
i Finnmark trenger politiets tilstedeværelse. Økonomi er viktigere.
Rolf-Arne Kurthi
Lokallagsleder Politiets Fellesforbund
Øst Finnmark
Jeg håper både sentrale og lokale
politikerne tar debatten.
Et annet aspekt som er meget viktig
i den tiden vi lever i er vårt forhold til
våre naboland Russland og Finland.
I dag har vi et stort innslag av russiske
borgere som bor og jobber i vårt fylke.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07.09.2007 0:00:08 Uhr
En helg i høst, lørdag eller søndag etter
nattevakt, husker ikke. Jeg våkna av at
det ringte på døra. Idiot…! tenkte jeg. Jeg
sover. Skjønn det!! Det skjønte han ikke,
og ringte på igjen. Jæ… IDIOT, tenkte jeg.
Han skjønte ikke det heller, han ringte på
igjen. Da begynte det å ulme såpass at
jeg valgte å gå til aksjon. Jeg akselererte
ut av senga, rimelig klar for å fortelle
vedkommende akkurat hva jeg mente
om å ringe på døra gjentatte ganger til
en turnusarbeidende politimann tidlig på
formiddagen.
Idet jeg satte beina på gulvet merket jeg
at ting ikke var helt som normalt. Jeg lot
meg ikke affisere av det umiddelbart, jeg
var jo lynende forbanna. Jeg gikk et par
skritt før jeg oppdaga at jeg vassa i vann
på soverommet. Man er liksom ikke helt
på nett etter bare et par timer i bingen
etter nattevakt, og jeg fortsatte derfor
ufortrødent ut i gangen mens jeg vurderte hvilke ukvemsord jeg skulle bruke.
Ute i gangen hadde hjernecella rukket å
skjønne at jeg faktisk vassa i vann inne i
mitt eget hus.
Noe fortumla fikk jeg åpnet utgangsdøra. Der stod naboen. Kliss våt i regnet
som bøtta ned.
«Hallå….!» kun iført bokser med vann
til anklene, er du liksom ikke helt klar for
besøk. Jeg var likevel ikke så forbanna
som jeg hadde tenkt å være.
behov for det. Hun kunne ikke si noe om
dette ble dekket av forsikring der og da.
Jeg skulle ta ny kontakt med selskapet på
mandag.
«Det er kommet vann inn til deg også,
ja» konstaterte han tørt.
Det gjorde jeg, litt bekymra. Hadde jo
hørt en del historier om den bransjen.
Forventa egentlig ikke så mye hjelp.
Jeg ble tildelt en saksbehandler, Lene
Ranheim.
Først ble det organisert med takstmann. Han dukka opp hjemme hos meg
dagen etter. Den personen skal ikke inn i
mitt hus igjen, så enkelt er det. Dette er
avklart med selskapet. Etter hans besøk
hadde skuldrene heva seg betraktelig
igjen.
- Dette skulle bli skikkelig dyrt, og
forsikringa kunne jeg nok bare glemme,
var hans melding. Hans forslag til løsning ville mest sannsynlig ødelagt huset
fullstendig.
«Ja…»
«Skal du ha en kopp kaffe eller….?,
skal bare tappe ut vannet av gangen og
soverommet først…»
Det ble ikke mer soving den dagen, men
mange telefoner til kommune, forsikring
og skadeservice-firmaer.
Jeg er forsikret gjennom PF
Forsikring, og dette innlegget handler
egentlig om hvordan jeg ble møtt av
forsikringsselskapet.
Det var helg, så kontoret var ikke åpent.
Etter hvert fant jeg frem til et akuttnummer. Kan være smart å ha lagra det på
telefon. Jeg hadde det ikke.
Dama som svarte var veldig hyggelig.
Skuldrene senka seg to-tre hakk. Jeg fikk
beskjed om at dette skulle ordne seg og
at jeg kunne ta inn på hotell, hvis det var
Noe fortvila tok jeg kontakt med PF
Forsikring igjen. De neste dagene var det
mye frem og tilbake med forsikring og
takstmann. Kort oppsummert kan vi vel
si at PF Forsikring jobbet med meg, ikke
mot meg. Ranheim var alltid hyggelig og
tilgjengelig på telefon. Det er viktig når
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_38-43.indd 41
XXX
Om PF forsikring, over­
svømmelse og penger og sånn
POLITIFORUM
41
07.09.2007 0:00:23 Uhr
XXX
debatt
du står i en krise som kan gi privatøkonomien en alvorlig knekk. Vi tjener jo
saktens svært godt i politiet, men når vi
kommer opp i 100 000 kroners utgifter,
sånn over helga, kan selv et spenstig statlig lønnstrinn bli noe snaut.
hadde vært i naboleiligheten. Løsningen
hans var langt dyrere, men PF Forsikring
valgte likevel å bruke den.
Kontakten med PF Forsikring var hele
veien udelt positiv. Forsikringsoppgjøret
kom på konto når det skulle.
Jeg tror nok at PF Forsikring kunne snodd
seg unna dette oppgjøret, men det gjorde
de ikke snev av forsøk på. Beskjeden var
kort og enkel: Dette dekker vi. Det skal
utbedres på best mulig måte, uansett hva
det koster. Ferdig med det.
Som nevnt hadde den første taksmannen kommet med et forslag til utbedring
som slett ikke var bra. PF Forsikring
tok da kontakt med takstmannen som
Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å
uttrykke takknemlighet til PF Forsikring
for den jobben de har gjort. Oppgjøret
mitt er avslutta for lenge siden, innlegget
er altså ikke forsøk på «bestikkelse» for
et bedre forsikringsoppgjør.
Jeg gjør det også fordi jeg ønsker å fortelle våre medlemmer at vi har et tilbud
om forsikring som er svært billig. Jeg har
sjekket mange selskap, men ingen kan
konkurrere på pris. I hvert fall ikke for
meg. Det er den ene siden av saken.
Men, viktigst av alt: Det er et forsikringskontor som har evne til å stille opp
på en meget seriøs og god måte når ulykken først er ute.
Mitt råd er: Ta kontakt med PF
Forsikring og la dem gi deg et tilbud. Jeg
tror ikke du vil angre på det, definitivt
ikke den dagen uhellet er ute.
Nils Jørgen Stamland
ER RETTSSIKKERHETEN BARE TOMME ORD?
OBJEKTIVITETSPRINSIPPET ble brutt
flere ganger fra politi- og påtalemyndighets side i Fritz Moen-saken konstaterte
granskingsutvalget. Utvalget mener at
noe av det viktigste man kan lære av
saken, er at tvil skal komme tiltalte til
gode og at justismord kan skje igjen.
Den tidligere politimannen Atle Løberg
ved Sør-Trøndelag politidistrikt sto
frem i Politiforum nr. 6/7, for 2007, der
det ble redegjort noe for den mangel
på objektivitet som ble ham tildel både
i politietterforskningen, i tingretten og
i lagmannsretten. Selv mener han med
bestemthet seg uskyldig dømt i rettsapparatet, og som en følge av det, urettmessig
fradømt sin stilling i politiet.
Politiinspektør John Bjøraas ved NordTrøndelag politidistrikt, som aktorerte
saken mot Løberg både i tingrett og i
lagmannsrett, uttalte i samme utgave
av Politiforum, at politimannen ble
behandlet som enhver annen borger, helt
normalt.
Det er skremmende hvis alle borgere blir
behandlet like subjektivt, Bjøraas!!!
etterforskningen har skjedd etter objektivitetsprinsippet før han aktorerer en sak.
Er dette en tjenesteforsømmelse, uforstand / grov uforstand i tjenesten, eller
skal vi nøye oss med å si at dette er da
helt grei aktorering?
til fordel for tiltalte. I dommen heter
det: «Av særlig betydning for flertallets
vurdering av fornærmedes karakter og
troverdighet ,er imidlertid vitnet ……..».
«Hun har i mange år vært fornærmedes
venninne.»
Tok politiinspektør John Bjøraas en
råsjanse på å aktorere saken i håp om
at «det kanskje kunne holde i retten», så
er også dette utillatelig og uforenlig med
etiske holdninger i strafferettspleien. Nå
«holdt» riktignok den subjektive etterforskningen takket være dommernes,
etter min mening, lemfeldige omgang
med bevisene.
De to fagdommerne
Jon Kapelrud og Helge Olav Fugelsøy i
lagmannsretten frifant Løberg, idet de
mente bevisene ikke holdt. Det ble dissensdom 2/5. ( fire lekdommere ble med
hoveddommer Ole Johan Lund).
Man kan stille seg spørsmål om bestevenninnens uniformsbruk var utilbørlig i en
slik situasjon og at den var et bevisst trekk
for å forsterke sitt vitneprov, og kunne
være utslagsgivende i domfellelsen. Når
en vet at kravet til skyld skal være «ut
over enhver rimelig tvil», at «tvil skal
komme tiltalte til gode» og at prinsippet
om at det er «bedre at ti skyldige går fri
enn at en uskyldig blir dømt», skal være
tilstede, blir denne dommen påfallende.
Med hvilken objektivitet og troverdighet
fremstår tingrettsdommer Knut Almaas,
når han i dommen uttaler, som om han
var en fagmann i psykiatri, at tiltalte var
i besittelse av «de klassiske karakteristika for en mann som kan være voldelig
ovenfor partneren innenfor hjemmets fire
vegger, men utad fremstå snill….»?
Det Bjøraas da visste var at ingen av
politimannens vitner ble avhørt før domstolebehandlingen, slik politiet har plikt
til i h.h.t. Str.pl. § 226. Tiltalte måtte selv
søke å finne vitner som kunne stå frem i
tingrett og lagmannsrett.
Med hvilken objektivitet og troverdighet
fremstår domsavsigelsen i lagmannsret­
ten, som kun hefter seg med og omhand­
ler fornærmedes vitner i dommen og ikke
tiltaltes?
Bjøraas visste m.a.o. at OBJEKTIVITET­
SPRINSIPPET ikke var fulgt i etterforskningen og Bjøraas visste at han som
aktor har plikt til å forvisse seg om at
Fornærmedes bestevenninne, som har
en lederstilling i politiet, opptrådte i full
politiuniform og skygget helt for de to
sivilkledde polititjenestefolk som vitnet
42
POLITIFORUM
pf_38-43.indd 42
Alle i samfunnet vårt har krav på rettssikkerhet og objektiv behandling under
politietterforskningen i en straffesak og
påfølgende domstolebehandling. Atle
Løberg har ikke fått sin rettssikkerhet
ivaretatt, idet objektivitetsprinsippet har
vært totalt fraværende!
Er Atle Løberg «offer for en syk person
som ønsker å ødelegge livet hans», som
nabokvinnen og venninnen til fornærmede uttalte i nr 6/7 av Politiforum, hvis
vitneprov ikke ble gjengitt i lagmannsrettsdommen? Får granskingsutvalget i
Fritz Moen-saken rett:? Er vi vitne til et
nytt justismord?
Per Henrik Vognild,
Oppdal, 20.08.07
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07.09.2007 0:00:35 Uhr
EDB-KONSULENT MED MANGLENDE MARKEDSVERDI
På landsmøtet i Langesund 2006 kom det
påstand om at sivile har mulighet for å
søke jobb utenfor etaten for å få bedre
lønn og arbeidsforhold. Det er bare i
vår etat man kan være politi, med politiutdannelsen man har gjennomført på
politi(høg)skolen.
Teorien passer godt på politiutdannede tjenestemenn, som får godt betalte
jobber utenfor etaten. Dette er bra for
lønnskampen! Mens EDB-konsulenter i
politidistriktene blir faglig akterutseilt på
sitt fagområde, hvor det forventes at vi er
fremst i utviklingen. Vi er en gruppe sivile
som har mistet sin «markedsverdi», fordi
vi har vært ansatt i politiet i for mange år
uten muligheter for faglig utvikling.
Et eksempel er en EDB-konsulent som
har vært ansatt i politiet nylig søkte på tilsvarende stilling i to andre politidistrikt.
Vedkommende ble ikke funnet interessant, tross 3 års ingeniør utdanning og 8
års ansiennitet fra politiet. Dette skjer i
ett arbeidsmarked med generell mangel
på arbeidskraft. Andre søkere har nyere
og mer oppdatert utdanning og erfaring.
Når vi er uinteressante i egen etat, hvem
er da interessert i oss utenfor etaten?
De fleste EDB-konsulenter i politiet har
tre til seks års fagutdanning og forventer
å bruke sin utdanning i den jobben man
er ansatt i. Arbeidsgiver forventer at EDBkonsulentene er oppdatert på den teknologiske utvikling, og i stand til å sette seg
inn i nye systemer til enhver tid. Men
hvordan klarer man det, når arbeidsgiver
ikke er villig til å gi opplæring og ansvar
til sine egne EDB-konsulenter.
Det har ikke vært noen form for organisert opplæring av EDB-stabsledd som
jeg er kjent med siden 1998. Politiets
Datatjeneste avholdte tidligere årlige
møter for EDB-stabsledd. I 2005 ble møtet
lagt sammen med sambandsansvarlige.
Den gang måtte flere EDB-konsulenter
unnlate å delta, fordi politidistriktene bare
har mulighet til å møte med to deltakere.
I 2006 ble det lagt opp til et ”show” med
alle Politiets data- og materielltjeneste’s
områder i Stavern beregnet for adminis-
trasjonssjefer, innkjøpsansvarlig og IKTansvarlige. Jeg vil egentlig forvente at
flere distrikt ikke føler behov for å sende
EDB-stabsledd til Stavern, som er vår
eneste mulighet for å holde seg oppdatert
om det som skjer og skal skje innen vårt
fagområde.
Flere av oss EDB-konsulenter ser etter
alternative karrieremuligheter. Mitt
spørsmål er; er det riktig at gruppen
som drifter og er ansvarlige for EDBsystemene i politidistriktene, ikke skal ha
faglig påfyll? Det er faktisk ett stort og
viktig fagfelt, også for politiet.
Hvis det er korrekt, hvor får man
da erstatning for tapt utdanning og
markedsverdi?
Kim Toft
EDB-konsulent og medlem av
sivilutvalget i PF
Studium i Krisehåndtering,
kommunikasjon og samvirke
Frittstående moduler
Modul 1: Grunnmodul , 20 studiepoeng, deltidsstudium
Søknadsfrist 15.okt. 2007
4 samlinger á 3 dager med oppstart nov. 2007.
Betalingsstudium, samlingssted er Rena.
Modul 2: Internasjonalt perspektiv,
20 studiepoeng deltidsstudium
Søknadsfrist 15.okt.2007.
4 samlinger á 3 dager med oppstart nov. 2007.
Betalingsstudium, samlingssted er Rena.
Målgruppe: personer som har beredskap som et ansvarsområde i sitt arbeid; brannvesen, politi, ambulanse, Forsvaret,
Sivilforsvaret, hjelpeorganisasjoner, journalister samt statlige,
kommunale og private virksomheter
Nærmere opplysninger om studiet og søknadsskjema fås ved
henvendelse til: http://www.osir.hihm.no/krise.htm
Anita Nordengen tlf. 62430436
e-mail: [email protected]
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_38-43.indd 43
POLITIFORUM
43
07.09.2007 0:00:53 Uhr
ARNE MEINAR
2008-budsjettet
– politiet sin tur
Statsbudsjettet 2007 var eit godt budsjett for kriminalomsorga, og det er bra
for den totale kampen mot kriminalitet,
difor var PF tydeleg på at me støtta eit
løft for kriminalomsorga. Ikkje minst er
fokuset på innhaldet i soninga viktig for å
redusera faren for tilbakefall. PF var lika
tydeleg på dei store uløyste utfordringane
i politiet, ikkje minst for å hindra kriminalitet, og på den måten redusera presset
mot kriminalomsorga i framtida.
til, difor MÅ justisministaren få på plass
nye lokaler til Politihøgskule og operativt treningssenter i Oslo. Det er no den
viktigaste jobben i høve til framtidig
politibemanning.
Fleire sivile stillingar står også høgt
på vår prioriteringslista. Me har behov
for fleire grensekontrollørar, arrestforvararar og ikkje minst ulike kategoriar
kontorstillingar på lensmannskontor og
politistasjonar.
Årdal lensmannskontor har synt at det
lønar seg å engasjera heile lokalsamfunnet i kampen mot kriminalitet. Dei kan
stå som eit fyrtårn og til inspirasjon
for resten av politi Noreg når det gjeld
breidda i det førebyggjande arbeidet.
Dei kan og syna til gode resultat. Den
registrerte kriminaliteten er halvert på 10
år, men endå viktigare – lokalsamfunnet
er stolte av sitt lensmannskontor. Dette
døme må også gje inspirasjon til justisministaren og heile Justiskomiteen til å
satsa endå meir på førebyggjande arbeid.
Og då meinar eg ikkje verbalt (for der
har me fått nok). Det må no stillingar
og pengar inn på dette nedprioriterte
arbeidsområdet.
Me forventar at Regjeringa tek ansvaret
for kostnaden med Nødnett/SAMPOL.
Eg tenkjer både på investeringar i utstyr
som no vert pålagt distrikta å kjøpa, og
ikkje minst driftsutgifter.
PHS MÅ HA NYE LOKALER
Når PF i fjor la inn sine forventningar mot
eit godt 2008-budsjett, var regjeringspartia sine talspersonar i Justiskomiteen og
ikkje minst justisministaren tydelege på
at i 2008 vert det «politiet sitt år». Løftet
i høve til Soria-Moria-erklæringa må
takast, og det må me sjå i 2008.
Signalet på revidert nasjonalbudsjett
tolka eg positivt. Friske pengar til drift
både til Oslo og resten av landet var bra.
Det aller viktigaste er nå å satsa vidare
på årets nivå på Politihøgskule-opptaket.
Eigentleg burde det vore på 600 studentar i 2008, men det er det ikkje kapasitet
44
POLITIFORUM
pf_44-45.indd 44
sin «analyse» av situasjonen. Eg undrar
meg over at ikkje fleire (særleg politikarane) tek inn over seg at dette kun er ein
konsekvens av at Stortinget har vedteke
Arbeidsmiljølova (AML). Då kan ein
ikkje stilla seg uforståande til konsekvensane i politiet. ATB for politiet har betydelege unntak frå Arbeidsmiljølova. Om
me kan/vil vidareføra disse unntaka ved
reforhandlinga rundt årsskifte er langt
frå sikkart. Dersom politiet skal fylgja
AML som Stortinget har vedteke for alle
arbeidstakarane i dette landet, kan me
verkeleg snakka om konsekvensar for
publikum.
Det er på tide at politikarane tek
ansvaret for eigne vedtak, og syt for
at etatane kan leva opp til det som er
«Om me vil vidareføre disse
unntaka ved reforhandlinga rundt årsskiftet
er langt frå sikkert.»
DNA-satsinga ser PF fram til, det kan
verta eit godt løft i kampen mot kriminalitet, men om ikkje Regjeringa fullfinansierar alle sider ved satsinga, kan ein
leggja bort planane med ein gong. Det
siste etaten treng no er politiske prestisje
prosjekt som ikkje vert fullfinansiert, for
då vert det eit dobbelt mageplask (for
etaten og publikum).
Fredag 5.oktober får me svaret på om
lovnadane frå i fjor og Soria Moria er
verdt noko…
vedteke. Hovudproblemet vårt ligg i
politiske synder over fire år. Tre år frå
justisministar Hanne Harlem og eit år frå
justisministar Dørum. Dei hadde fleire år
med allt for låge opptak til PHS. Dette
ser me no konsekvensane av. Det mangla
ikkje på advarslar til det politiske miljøet
frå PF. Difor må det politiske miljøet no i
fellesskap ta ansvaret for konsekvensane
av at AML sine reglar om 11 timer friperiode også skal gjelda for politiet. Ein kan
ikkje skulda på POD og organisasjonane
som kun har fulgt opp lova.
Nye arbeidstidsbestemmelsar (ATB)
i politiet har fått mykje merksemd i
sommar, både innad i etaten, men ikkje
minst i media. Også ein del politikarar
har nytta «agurk-tida» til å koma med
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07.09.2007 0:01:37 Uhr
vi gratulerer
Jubilanter i oktober
60
60
60
50
50
50
50
50
50
50
Hjelmtvedt Arne
10.10.1947 Direkte medlemmer
Kvam Bjørgunn Bakkejord
13.10.1947 Nord-Trøndelag
Johansen Lis Veise
02.10.1947 Østfold
Refsland Stein Arne
08.10.1957 Oslo Politiforening
Johansen Ole Johnny
14.10.1957 Oslo Politiforening
Svensson Gunnar Valentin
19.10.1957 Oslo Politiforening
Rikoll Gro Petersen
20.10.1957 Oslo Politiforening
Fjeld Bente
02.10.1957 KRIPOS` Forening
Henriksen Jan
09.10.1957 KRIPOS` Forening
Miøen Ole Morten
02.10.1957 Asker og Bærum
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
Lund Svein Ragnar
04.10.1957 Østfold
Thomasrud Per Ivar
22.10.1957 Østfold
Sagstuen Vidar
10.10.1957 Hedmark
With Jan Eirik
11.10.1957 Gudbrandsdal
Gjedrem Arne
23.10.1957 Vestoppland
Fjeldly Kåre
27.10.1957 Nordre Buskerud
Lien Unni Lise
15.10.1957 Telemark
Ommundsen Atle O
28.10.1957 Rogaland
Strømsvåg Rune
14.10.1957 Agder
Johnsen Anne Hilde
15.10.1957 Agder
50 Ugland Martin T.
30.10.1957 Agder
50 Bjørnethun Frode
02.10.1957 Hordaland
50 Bendiksen Marit
03.10.1957 Hordaland
50 Hollekim Rune
12.10.1957 Haugaland og Sunnhordland
50 Sandik Anne-Britt Nerland
28.10.1957 Sunnmøre
50 Henriksen Berit
02.10.1957 Hålogaland
50 Evjen Edmund
04.10.1957 Helgeland
50 Amundsen Trond
09.10.1957 Troms
50 Haga Jørn
03.10.1957 Øst-Finnmark
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_44-45.indd 45
POLITIFORUM
45
07.09.2007 0:04:44 Uhr
POLITIJUSS
En sak om
uhjemlet visitasjon
og nødverge
Jens-Ove Hagen
§ 326 for sin voldsutøvelse og motstand
mot politiets tjenestehandling.
Advokat
DEN RETTSLIGE VURDERINGEN
Det er nylig avsagt en Høyesterettsdom som kan ha interesse
både i undervisningsøyemed
og for politiets daglige virke.
Høyesterett kom til at politiets
visitasjon av en person i hans
hjem var uhjemlet, men at vedkommende ikke kunne frifinnes
på grunn av nødverge for de
etterfølgende voldshandlinger
som ble utført for å hindre politiets arbeid.
To polititjenestemenn fikk i oppdrag å
innhente opplysninger om personalia til
en person som var blitt politianmeldt for
diverse voldshandlinger. Vedkommende
ble oppsøkt på sin bopel og de ble sluppet inn i boligen. Tjenestemennene
forklarte hvorfor de var der. Mannen var
aggressiv og hissig. Han var lite villig til
å oppgi navnet sitt og nektet på politiets
forespørsel å legitimere seg. Det utviklet
seg en diskusjon, hvorunder politiet
blant annet sa at den anmeldte kunne bli
visitert, om nødvendig med makt. Han
satte seg ned på en divan hvoretter en av
tjenestemennene forsøkte å gripe lommeboken i lommen hans, samtidig som den
visiterte slo tjenestemannens hånd bort.
Den fysiske motstand mot politiet eskalerte og det endte med at den anmeldte
og en annen person i leiligheten ble tiltalt
for overtredelse av straffelovens § 127 og
46
POLITIFORUM
pf_46-47.indd 46
Begge de tiltalte ble domfelt i tingretten
og lagmannsretten. I lagmannsretten
var det dissens om lovligheten av politiets visitasjon, idet et mindretall på én
fagdommer og to legdommere mente
at visitasjonen var uhjemlet. Anken til
Høyesterett gjaldt spørsmålet om politiet
hadde gjennomført en lovlig visitasjon.
Dernest var spørsmålet om en uhjemlet
visitasjon kunne møtes med voldelig
motstand under dekke nødverge, og således føre til frifinnelse for de domfelte.
LOVLIG VISITASJON?
Politiloven § 10 har følgende innhold:
§10. Etterfølgende visitasjon m.v.
Politiet kan foreta visitasjon for å
bringe en persons identitet på det rene,
hvis personen nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når
politiet ber om det, eller det er grunn til
mistanke om at den oppgitte identitet er
vedkommende selv eller andre. Hvis
den innbraktes tilstand eller forholdene
i arresten tilsier det, kan vedkommende
også fratas penger og andre gjenstander,
slik at de ikke blir ødelagt eller kommer
bort.
Politiet kan ta i forvaring gjenstander som nevnt i annet og tredje ledd.
Gjenstandene skal tilbakeleveres når
formålet med forvaringen opphører, hvis
ikke gjenstandene kan beslaglegges med
hjemmel i lov.
Politiloven § 8 nr. 3 lyder slik:
§8. Innbringelse
Politiet kan innbringe til politistasjon,
lensmannskontor eller annet lokale som
benyttes under polititjenesten den som
ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår,
stilling og bopel når politiet forlanger det,
eller som gir opplysninger herom som det
er grunn til å tvile på riktigheten av.
Aktor og forsvarer i Høyesterett var
enige om at politiloven § 10, jfr. § 8 nr.
«I paragrafen lovfestes den adgang
politiet har etter generalfullmakten til å
foreta visitasjon av personer»
falsk. Visitasjon for å fastslå identitet kan
også foretas etter §12 siste ledd.
Politiet kan visitere enhver som fjernes,
anholdes eller innbringes for å søke etter
våpen eller andre farlige gjenstander.
Personer som settes i arrest, kan fratas
alle gjenstander som er egnet til å skade
3 ikke ga hjemmel for visitasjon i et tilfelle som det foreliggende. Dette sluttet
Høyesterett seg til.
Plasshensyn hindrer meg i gå detaljert inn i begrunnelsen for dette syn.
Stikkordsmessig nevnes det at Høyesterett
fremhever at § 10 regulerer retten til
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07.09.2007 0:05:26 Uhr
FOLKESTAD
I krysspress
Alt for ofte ser vi døme på diskriminering
og rasisme i det norske samfunnet.Alt for
ofte ser vi også døme på at enkeltsituasjonar fører til at heile grupper blir stempla
både som mobbarar og rasistar.
Politiet har stått midt i denne krysselden
den siste tida. Utgangspunktet har vore
svært tragiske saker, der helse har stått
på spel og liv har gått tapt. Eit skarpt
søkelys på slike saker er nødvendig for
at det norske politikorpset framleis skal
vere blant dei fremste i verda, og vere i
toppsjiktet når det gjeld tillit.
Det pleier å vere gode grunnar til at politiet grip inn. Årsaka til at politiet handlar
ligg som oftast i andre sine handlingar.
Likevel kan det sjølvsagt vurderast og
handlast feil – også av politiet.
etterfølgende visitasjon, og at visitasjon
etter denne bestemmelse «ikke er et
selvstendig ordensmessig virkemiddel»,
slik at en visitasjon etter denne bestemmelsen må knytte seg til et foranstående
inngrep.
Høyesterett sier videre at § 8, 1. hjemler
innbringelse til politistasjon og lignende
av den som ikke oppgir navn osv, og at
det i etterkant kan skje en visitasjon.
Men bestemmelsen gir ikke hjemmel for
å kontrollere en persons identitet i vedkommendes hjem.
Aktor gjorde derimot gjeldende at visitasjonen er hjemlet i politiets generalfullmakt, jfr. politilovens § 6,4. ledd som
lyder slik:
Men det blir problematisk når debatten
blir dominert av enkeltpersonar og grupper som ikkje har forståing for politiet sitt
arbeid, og som ofte framstår som politifordømmande i utgangspunktet. Når
desse prøver å stemple heile politikorpset
på grunn av enkeltepisodar, er det faktisk
diskriminering av ei heil yrkesgruppe.
Vi ber alle med oss erfaringar og haldningar, og knapt nokon kan seie seg fri for
fordommar. Systematiske fordommar gir
grunnlag for rasisme. Det er velkjent at
dersom ein hyppig er i miljø som svarar
til eigne forventningar og fordommar, vil
desse kunne få ekstra godt fotfeste. Og i
gitte situasjonar vil mange av oss kunne
både tenke og handle rasistisk. Dessverre.
Dette viser behovet for førebygging,
bevisstgjering og disiplinering både individuelt og kollektivt.
«Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er
nødvendig og forsvarlig».
Det spørsmål som ble reist i saken, er
om den ulovfestede generalfullmakt ga
en mer vidtgående visitasjonsadgang enn
den som følger av politilovens § 10, jfr. §
8. Høyesterett fant at så ikke var tilfellet,
og viste til politilovens forarbeider med
merknad til § 10: «I paragrafen lovfestes
den adgang politiet har etter generalfullmakten til å foreta visitasjon av personer». I dette ligger altså en begrensing,
slik at det ikke finnes noen øvrig hjemmel
for visitasjon utover § 10.
Helsetilsynet i Oslo sin rapport om ambulansesaka frå Sofienbergparken må vere
ein vekkjar. Ikkje berre for leiinga ved
Ullevål sjukehus, som refleksaktig valde
forsvars- og bortforklaringsstrategien,
og står avkledd att. Men når fylkeslegen
omtalar hendinga som «klart diskriminerende oppførsel og som kan forstås med
rasistiske overtoner», må det vere ein
vekkjar for oss alle og for «det norske».
Yrkesgrupper som arbeider med og for
folk er ekstra utsette. Dei står i eit evig
krysspress av forventningar. Men dei har
også eit ekstra ansvar for å takle dette, og
for å ivareta likeverd. Eit ansvar Unios
medlemsgrupper vil ha og skal ta.
linger, jfr. straffelovens § 48. Høyesterett
bemerket at det i juridisk teori og praksis
er lagt til grunn at nødvergerett overfor
offentlige tjenestehandlinger bare kan
anerkjennes i sterkt begrenset utstrekning. Det ble vist til en Høyesterettsdom
fra 1979 der det uttales at en eventuell
feiltakelse fra politiet i faktisk eller rettslig henseende ikke kan gi adgang til nødverge mot en pågripelse fra politiets side,
med mindre denne fremstår som et «klart
overgrep». Høyesterett uttalte at selv om
visitasjonen i nærværende sak var ulovhjemlet, berettiget ikke dette de tiltalte
til å foreta etterfølgende voldshandlinger
som nødvergehandlinger.
NØDVERGE?
Forsvareren anførte at voldshandlingene
måtte være straffrie som nødvergehandS E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_46-47.indd 47
POLITIFORUM
47
07.09.2007 0:05:55 Uhr
PFFu
Purken
«Tullen i Sverige vil ta fyllekjørere. Snart vil vel også de
norske kollegene gjøre det
samme. For noe Tull!»
Dyster statistikk
Etter denne nyheten er det
INGEN andre promille-tall som
kan kalles dystre!! Husk det, alle
operasjonsledere! ”Dystert” er KUN
når ALLE kontrollerte blåser rødt!!
(Aftenposten)
PFFU
– utvalget som slår tilbake mot tøys, vissvass og vås om
politiet i mediene.tips PFFu slik: a) Klipp ut tøyset og
send det til Politiforum, storgata 32, 0132 Oslo. B) scann
vissvasset og send det som jpg-fil til [email protected]. Hvis
du finner vås om politiet på nettet (sjansen er stor!) må du
kopiere nettsida og scanne det aktuelle tullet du vil dele
med våre lesere.
Råkjøring fikk
konsekvenser
Norsk er noe dritt. Det har vi
GJENTATTE ganger tatt opp i denne
spalte, uten at vi har fått nødvendig
gehør for det! Her ser du hva slags
følger det kan få om du tar lappen fra
ei dame!
(finn.no)
Fra nå av: «Ingen
kommentar»!
Politiet jubler over at avisredaktørene
ENDELIG har skjønt at saker som
risikerer å havne i retten, IKKE skal
kommenteres! Det tok sin tid, men takk
skal du ha!
(Aftenposten)
Kul ku i ku-peen
I mangel på lastebil, gjør ku-peen samme nytte, tenkte denne
bilføreren og stappa Dagros inn i stasjonsvogna. Men med
Dagros rautende i baksetet, ble bilen bokstavelig talt veldig
baktung. Og når biler er baktunge, øker som kjent risikoen for
møøøteulykker…
48
POLITIFORUM
pf_48-49.indd 48
RUTETID
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07-09-07 00:27:21
utenlandsnytt
Noen ganger lønner det
seg å legge seg flat
ts
e
i
t
i
l
Po jeve
sk den
ver
For noen år siden gjennomførte jeg en større
ransøvelse for ca. 30
personer i en større
bank i Drammen
sentrum.
Selve øvelsen gikk greit, og
etterpå demonstrerte jeg diverse
våpen som ransmenn ofte bruker, blant
annet en øvelseshåndgranat som var
malt grønn. Dette relatert til et ran som
nylig var gjennomført mot et apotek i
Oslo hvor nettopp en håndgranat var
benyttet.
Jeg var sikker på at jeg hadde fjernet
tennsatsen på denne øvingsgranaten
tidligere. Så jeg fjernet splinten og la
granaten på gulvet. Deretter forklarte jeg
bankfolkene hva som ville skje om noen
sekunder. Tabben var at jeg tok granaten
opp i hånden sekundet før øvingssmellet
gikk av.
Flammen slo ut gjennom hullet i bunnen
av granaten. På sin vei brannt stikkflammen hull i genserens maveregion. I tillegg
fjernet flammen det meste av hår oppover mot halsen og trimmet også barten.
Andre konsekvenser var at brannalarmen
ble utløst og bankfolkene gav noen hyl
og skrik.
Kjapt jeg fikk slokket brannen på meg
selv. Deretter fikk jeg avstilt alarmen og
beroliget bankfolkene, flere trodde at
dette var en del av opplegget.
Dette var selvsagt flaut og noe smertefullt. Men mest vondt gjorde det i æren.
Jeg hadde ingen annen utvei enn å være
ærlig overfor kollegaer, og jeg forklarte
hva som hadde skjedd tilbake på politistasjonen. Og det var ingen annen utvei
enn litt profesjonell mobbing. På julebordet fikk jeg tildelt årets boktittel. Tittel
«Granatmannen»!
I ettertid skal jeg innrømme at brannsårarret på maven ikke er det første som
blir vist frem når de store guttene mimrer
om sine arr og tidligere meritter….
Av: Tor Stein Hagen,
Søndre Buskerud politidistrikt
Stafettpinnen sender jeg videre til Arne
Guddal, operativ, innsatsleder i SBPD,
som er et oppkomme av fete historier.
Ved Stig Kolstad
Norwegian burglar
arrested after falling
asleep at work
For første gang våger vi oss på en
engelsk tittel, benyttet i International
Herald Tribune. Det er, skriver avisen
på nett, nødvendig å holde seg våken
hvis du er nattarbeider.
Etter en hard natt på jobben i
Haugesund, en «jobb» som gikk ut på
å robbe hus for verdier, tok en 42-åring
seg inn i en bil. Han stablet tjuvgodset
inn i bilen, men før han rakk å dra av
gårde med bil og stæsj, sovnet han bak
rattet.
Avisen har fått sin nyhet fra
Assosiated Press, og byrået skriver at
Haugesunds-politiet nekter å navngi
kjeltringen. Aviser ”over there” er
nemlig bortskjemte med det.
Operasjonsleder Harald Aase ved
Haugaland og Sunnhordland pd får
gleden av å bli sitert på engelsk (også i
Politiforum). Avisen skriver:
“Aase said the lesson was clear. You
mustn`t fall asleep on the job”.
Aases råd gikk spissrotgang i verden.
International Herald Tribune utgis av
New York Times, trykkes i ni land,
selges i 180 land og har et opplag på
1,1 millioner (hverdager) og 1,6 mill.
på lørdager. Hvor mange som har lest
saken på nett, vites dog ikke.
Det vil ikke være fare for synet til den
som utsettes for lysstrålene. Lyktene
får nemlig en innebygd avstandsmåler
som skal styre lysstyrken. Dette ifølge
Technology Review.
Ulempen? At mørke solbriller holder
strålene unna. Og snur kjeltringen
ryggen til, ja da må andre midler tas i
bruk. Men de har vel en slags avart av
politilovens § 6 der borte også, skulle
vi anta.
Søk på nettet
Litauisk politi har kommet lenger enn
kolleger i Norden til å søke etter stjålne
kjøretøy. Til nå har det skapt hodebry
for politiet i Norge å ringe kolleger i
Litauen for å sjekke mulig stjåletmelding på et kontrollert kjøretøy.
Få, om noen, har gode karakterer i
litauisk. Men kriminelle som tror det er
fritt fram å stjele bil i Litauen og kjøre
rundt med den i Norge fra nå av, tar
skammelig feil. Politiet kan nemlig gå
på en hjemmeside på internett og taste
inn registreringsnummeret for å sjekke
litauisk ”elys”. Svaret kommer i løpet
av sekunder. Like enkelt som det er
genialt.
Blir kvalm av politiet
Du har sikkert hørt det før: At kjeltringen påberoper seg ubehag ved at du
står på døra med blålapp. I USA øker
faren for at kjeltringer blir kvalme av
politiet, betydelig, fra 2010.
Da regner utviklerne med at deres
nye våpen i kampen mot flyktende
kjeltringer kan få plass i politibeltet.
Det nye ikke-dødelige våpenet vil være
en lykt. Den vil ha ekstra sterke dioder
som skal sende ut raske, blendende lyspulser som vil gi en slags psykofysisk
effekt. Kort fortalt fremkalle ubehagelige brekninger.
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
pf_48-49.indd 49
POLITIFORUM
49
07-09-07 00:28:20
minneord
Stian Elle
Stian ble uteksaminert av Politiskolen
i 1982 og jobbet de første årene på
Grønland politistasjon i Oslo. Etter hvert
dreide interessen seg mot etterforskning
og i 1989 begynte Stian som etterforsker
på voldsavsnittet, Oslo politikammer. I
1995 fikk han jobb ved taktisk etterforskeravdeling på Kripos. Stian reiste rundt
med utrykningsteamet til Kripos, og har
deltatt i etterforskningen av mange tunge
kriminalsaker.
Vår gode kollega og venn, Stian Elle,
forlot oss, brått og uventet, søndag 5.8.07.
Sorgen og savnet etter Stian har preget
oss de siste ukene. Han hadde så mye å
gi, både menneskelig og politifaglig.
Stian kom til Karmøy i forbindelse
med «Birgitte-saken», hvor han hadde
en viktig rolle i bistanden til det lokale
lensmannskontoret. Han knyttet både
faglige og personlige bånd til distriktet i
forbindelse med det langvarige etterforskningsoppholdet på Haugalandet. Det
resulterte i at han i 2002 fikk seg jobb på
Karmøy lensmannskontor.
Etter noe tid som etterforsker på Karmøy
lensmannskontor, valgte Stian en alternativ karrierevei. Han fikk godkjent
politihund og begynte i hundetjenesten.
Stian har siden vært en viktig brikke i
hundemiljøet i vårt politidistrikt.
Stian var en rollemodell for mange av
sine kolleger. Perfeksjonist og grundig i
sin utførelse av arbeidet. Stian hadde en
behagelig og rolig fremferd og tok seg
alltid tid til kolleger og andre rundt seg.
Han var et tillitsvekkende og omsorgsfullt medmenneske og fokuserte alltid på
livets positive sider. Stian brydde seg om
sine omgivelser.
Vi deler sorgen med Stians nærmeste, og
lyser fred over hans minne.
Reidar Gaupås, lensmann
Bernt Norvalls, lokallagsleder
Tatt for en annen
Både minoriteter og politiet
har et felles ansvar for å unngå
misforståelser, hevdet forsker
og forfatter Raghild Sollund.
Tekst | John Mong
NOVA forsker og forfatter Ragnhild
Sollund påpekte under lanseringen av
boken «Tatt for en annen» at globaliseringen og den internasjonale tilveksten av
borgene fra andre land har gjort at samhandling mellom autoriteter som bl.a.
politiet og minoriteter har tilspisset seg.
Minoriteter og politiets ansatte har helt
forskjellige oppfatninger av hvordan en
oppfører seg mot hverandre som grupper.
Manglende og til dels dårlig kommunikasjon og kulturforståelse synes å være en
vesentlig årsak til at dette fungerer dårlig.
Mange av Sollunds minoritetsinformanter har opplyst at de stoppes jevn og trutt
p.g.a. hudfarge og etnisk tilhørighet.
De opplever dette som stigmatiserende
og nedverdigende. De som blir stoppet
desidert mest av politiet er personer med
annen hudfarge og etnisk bakgrunn, rus50
POLITIFORUM
PF_50-51.indd 50
misbrukere og såkalte kjenninger av politiet. Synlig etnisk utseende og aktuell bil,
kan synes som en vanlig brukt vurdering
for stopp og sjekk. Hun opplyste også
at forskningen har avdekket at politiet i
en del tilfeller går vel høyt ut i møte med
minoriteter, og at situasjonen eskalerer
av den grunn.
Hun opplyste ikke om inntrykket av om
den hyppige stoppfrekvensen av minoriteter var korrigert for hvem som faktisk
begikk lovbrudd.
Sollund mente at begge parter har ansvaret for at dialogen og kommunikasjonen
må bedres. Politiet for sin del må bli
flinkere til å forklare hvorfor en person
blir stoppet og hva som er hensikten med
kontrollen er.
- Vi må bli bedre til å fortelle hva vi gjør
og hvorfor vi gjør det, men et system med
loggføring som Sollund foreslo innebærer
et kolossalt merarbeid og gjør at enhver
som blir stoppet kommer inn i politiets
registre. Det har klare minussider, sa
politidirektør Ingelin Killengreen under
boklanseringen.
Tatt for en annen
Ragnhild Aslaug Sollund
Gyldendal Akademisk
265 sider
325 kroner
S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7
07.09.2007 0:25:46 Uhr
MYE PÅ FARTEN OGSÅ I FRITIDEN?
BARE VI FÅR
HA LOGOEN VÅR
PÅ KORTET DITT
Som medlem i Politiets Fellesforbund får du 42 øre i rabatt
pr. liter bensin og diesel (på pumpepris) og 20 % rabatt på bilvask. Kortet har ingen årsavgift.
Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefri
kreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabatt
på drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordeler pa www.pf.no og last ned søknadsskjemaet.
PF_50-51.indd 51
06.09.2007 8:23:01 Uhr
Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo
Adresseendring sendes Ann May Olsen
Epost: [email protected]
Tel 23 16 31 00
B-BLAD
v
Superdekning til kaskopris
Tegner du bilforsikring innen 31.10 får du superdekning
til kaskopris. Ring oss på 23 16 31 00, så tar vi en
gjennomgang av dine forsikringer – dette kan du spare
mye på!
kurranse
!
s
p
g
n
n
vi
Stor kon
inn på
Klikk deg
o
tiforum.n
www.poli
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no
Ann_pfforsikring.indd
1
pf_52.indd 52
05.09.2007
05.09.2007 13:37:46
17:42:42 Uhr
Uhr

Benzer belgeler

sekretariats beretning 2010-2014 - Kongres 2014 - Dansk El

sekretariats beretning 2010-2014 - Kongres 2014 - Dansk El En ældre undersøgelse som forbundet har udgivet, viser også at tillidsrepræsentanter som har en klub i firmaet bliver længere, og er mere tilfredse med tillidshvervet. Teamaet for dagen i 2012 var:...

Detaylı