Fylkene I Norge Tyrkisk

FYLKENE I NORGE
Norges geografi med samfunnsorientering
NORVEÇ`N LLER
Norveç corafyas ve toplum tantm
N o r s k - Ty r k i s k
/
Norveççe - Türkçe
Kamil Øzerk
Mitt navn / Benim ismim:
www.kolofon.com
ll
aterie p
m
e
t
t
Stø mcı kita
Yardı
Kamil Özerk
FYLKENE I NORGE
- Norges geografi med samfunnsorientering
NORVEÇ’øN øLLERø
- Norveç co÷rafyasÕ ve toplum tanÕtÕmÕ
Oslo 2005
Vi skal lære om Norges geografi og fylkene i Norge. Norge er
vårt land. Vi skal lære mye om vårt land på alle de språkene vi
kan.
3
FORORD
FYLKENE I NORGE er et støttehefte til bruk i klasser med
språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn.
Heftet tar sikte på å lette innlæringen av grunnleggende
kunnskaper om Norges geografi. Undertegnede er av den
oppfatning at alle som bor i Norge trenger solide kunnskaper
om Norges geografi. For å forstå medmennesker, sosiale
hendelser, nyhetene og værmeldingen, for å kunne orientere
seg om det som skjer og for å kunne delta i demokratiske
prosesser og meningsutvekslinger i samfunnet, er kunnskaper
om landets geografi viktig.
Dette heftet baserer seg på en samfunnsgeografisk
innfallsvinkel. Etter en innledningsdel tar heftet opp alle
fylkene. Hvert fylke blir omtalt i tilknytning til sin plassering i
landet. I presentasjonene av fylkene ble det lagt stor vekt på
hva som kjennetegner de ulike fylkene og hva folk driver med
og lever av.
Norge er et langstrakt land. Det er store klimatiske
forskjeller i Norge. Det er også visse variasjoner når det gjelder
næringer og folks muligheter til arbeid og verdiskaping. Elever
med norskspråklig bakgrunn og minoritetsspråklig bakgrunn
trenger å få slike kunnskaper og lære de geografiske begrepene
som bærer de kunnskapene.
Fylkene i Norge har en norsk utgave og flere tospråklige
utgaver. Til den norske utgaven og de tospråklige utgavene
hører også et arbeidshefte til. Det er på norsk. Jeg er av den
oppfatning at støttematerialet vil lette elevenes innlæring av
grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper.
Støttematerialet vil også lette lærernes arbeid.
I klasser med elever med forskjellige førstespråk kan
lærere bruke ulike utgaver av heftet samtidig. Norsktalende
elever kan få den norske utgaven og de tospråklige elevene få
den aktuelle tospråklige utgaven.
Arbeidsheftene er elevvennlige og læringsfokuserte:
Læring av grunnleggende begreper og tilhørende ordforråd som
bærer kunnskaper om deres nåværende hjemland.
Jeg håper at heftene vil bidra til alle elevers læringsutbytte
av geografifaglige kunnskaper. Slike kunnskaper vil ha positive
sidevirkninger, da de også kan støtte opp under innholdsforståelsen og meningsdanningen i andre skolefag.
4
Fylkene i Norge og arbeidsheftet anbefales også til bruk i
opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan
også dra nytte av å bruke støttematerialet i voksenopplæringen.
Videre tror jeg at heftene også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og
språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene.
Heftene gir gode muligheter til det.
Fylkene i Norge vil bli kontinuerlig oppdatert. Boka er til
flergangsbruk. Elevene bør derimot kunne skrive i arbeidsheftene for å kunne arbeide aktivt med lærestoffet. Tospråklig
støttemateriell er ment som et viktig supplement til de
eksisterende lærebøkene i skolen.
Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å
tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov.
Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på
skolen.
Tospråklig støttemateriell er en håndsrekning til de
minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene
til rette for stillaspreget opplæring og lite grann hjelp i tide for
å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag.
Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske
filosofi: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt
totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres
kunnskapsmessige plattform og kognitiv-akademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At
heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker
inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av flere
elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser samtidig.
Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om Norges
geografi er blitt tilgjengelig for minoritetsspråklige idet vi har
hundreårsmarkeringen av Norges selvstendighet. Etter min
oppfatning har borgere krav på å få grunnleggende kunnskaper
om jubilanten for å kunne være aktiv deltaker i festen – både i
2005 og senere!
Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og
elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og
forbedringsforslag.
5
Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som
jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig
støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer.
Ressursheftene og arbeidsboka ble utviklet med støtte fra
Utdanningsdirektoratet. Vi retter en stor takk til dem for deres
engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte.
Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt
videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig
for flere elevgrupper og lærere.
En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli, Anne
Beate Williamson og øbrahim Leblebicio÷lu for deres verdifulle
støtte under arbeidet.
Jeg ønsker lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av
støttematerialet.
Kamil Øzerk
Prosjektleder
6
FYLKENE I NORGE
Det er 19 fylker i Norge.
Et fylke er et område i
Norge. Hvert fylke er en
del av Norge. Hvert fylke
er et administrativt
område. Norges offisielle
navn er kongeriket
Norge.
Her er navnene på de 19
fylkene i Norge:
Oslo
Akershus
Østfold
Vestfold
Telemark
Buskerud
Hedmark
Oppland
Øst-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
I hvert fylke er det en fylkesmann. Fylkesmannen
representerer staten i det fylket. Dette betyr at fylkesmannen
er kongens og regjeringens representant i fylket.
Fylkesmennene utnevnes av regjeringen. Noen av
fylkesmennene er kvinner og noen er menn. Fylkesmannens
kontor utfører tilsyn og behandler klagesaker. De sørger for
at lovverket følges, og at folk får de offentlige tjenestene de
har krav på. Noen felles tjenester er kommunens ansvar.
Noen er fylkeskommunens ansvar. Disse tjenestene kalles
offentlige tjenester. Hvert fylke har et fylkesvåpen - et
symbol som viser til et velkjent trekk ved det fylket.
7
NORVEÇ’øN øLLERø
Norveç’te 19 tane il vardÕr. Her
Norveççe
il Norveç’in bir bölgesi
Türkçe
demektir ki her ilin valisi o ilde
fylke
administrativ
fylkesman
konge
regjering
stat
klagesak
offentlig
kommune
fylkeskommune
fylkesvåpen
område
lovverk
kÕralÕ ve hükümeti temsil eder.
representant
demektir. Her ilin ayrÕ bir
yönetimi vardÕr.
Norveç’in resmi ismi Norveç
KÕrallÕ÷Õ’dÕr.
Her ilde bir vali vardÕr. Vali
devletin temsilcisidir. Du
il
yönetim
vali
kÕral
hükümet
devlet
úikayet konusu
resmi, kamu
belediye
il idaresi
il amblemi
bölge
kanunlar,
kurallar
temsilci
Valilerin bazÕsÕ kadÕndÕr, bazÕsÕ
erkektir. Valilerin iúlevlerinin bazÕlarÕ úunlardÕr:
• Resmi
iúlerin
yasalara
uygun
olarak
yürütülmesine
gözcülük etmek
• ùikayetleri ele almak ve onlarÕ inceleyip karara ba÷lamak
• øllerde ve belediyelerde sunulan kamu hizmetlerinin halka
ulaúmasÕna yardÕmcÕ olmak
• Resmi
kurumlara
yasalar
ve
kurallar
hakkÕnda
bilgi
vermek ve onlara rehberlik etmek.
Her ilin bir amblemi bardÕr. Amblem o ilin önemli bir özelli÷ini
simgeler.
8
Felles offentlige tjenester i hvert fylke
I hvert fylke er det en fylkeskommunal administrasjon som har
ansvaret for tjenester til dem som bor i fylket. Noen tjenester
er det staten eller kommunene som yter. Disse tjenestene
kalles offentlige tjenester.
I hvert fylke velges det en fylkesordfører og fylkesting hvert
fjerde år. De velges av innbyggerne i det fylket.
Noen av de offentlige tjenestene finner vi i disse områdene:
- Folkets helse og sykehus,
tannhelsetjeneste, sosiale
tjenester
- Videregående skoler
- Naturvern, naturbruk,
miljøvern
- Skatter og avgifter
- Regional utvikling og
planlegging
- Kultur og kulturminnevern
Landbruk og skogforvaltning
Kollektivtrafikk, veier og
kommunikasjon
Fiske og havbruk
Tollvesenet
Næringsutvikling
Pedagogisk-psykologisk
rådgivning
Fylkene pleier å samarbeide med hverandre for å gi gode
tjenester til folket. Det samme gjelder også kommunene.
9
Her ildeki ortak kamu hizmetleri
Her ilde bir il idaresi vardÕr. Bu il idaresi, o ilde yaúayanlara
hizmet sunar. Bu hizmetlere kamu hizmeti denir. AyrÕca, bu
hizmetlere il yönetimi
hizmeti de denir.
Her ilde dört yÕlda bir
seçim yapÕlÕr. Seçimlerle
halk tarafÕndan bir il
meclisi seçilir. Bu meclis
de il yönetimi baúkanÕnÕ
seçer (fylkesordfører).
øl idarelerinin hizmet
alanlarÕndan bazÕlarÕ
Norveççe
fylkeskommune
tjeneste
offentlig
tjeneste
fylkeskommunal
tjeneste
fylkesordfører
kommune
samarbeid
Türkçe
il idaresi
hizmet
kamu hizmeti
il yönetimi
hizmeti
il yönetimi
baúkanÕ
belediye
iúbirli÷i
úunlardÕr:
Sa÷lÕk hizmetleri:
Hastahaneler, çocuk sa÷lÕ÷Õ
merkezleri ve çocuklar için diú
sa÷lÕk
hizmetleri,
sosyal
hizmetler
Lise ve meslek liselerinde
e÷itim
Do÷ayÕ, do÷al kaynaklarÕ ve
çevreyi koruma
Vergilendirme iúleri
Bölgesel kalkÕnma ve planlama
Kültürel hizmetler verme ve
kültürel kalÕtÕmÕ/mirasÕ koruma
TarÕm iúleri ve orman idaresi
Toplu taúÕmacÕlÕk, yollar ve
ulaúÕm
BalÕkçÕlÕk ve deniz kaynaklarÕnÕ
kullanma
Gümrük iúleri
øú alanlarÕnÕ geliútirme
Bölge halkÕna yasalarla ilgili
bilgi verme
øl idareleri birbirleri ile iúbirli÷i yaparak yukarÕdaki hizmetlerin
halka ulaúmasÕnÕ sa÷lar. Birbirleri ile iúbirli÷i yapmak belediyeler
için de geçerlidir.
10
RETNINGER
Det er fire hovedretninger: øst, vest, nord og sør. Det er også
fire retninger til som
ligger mellom de fire
hovedretningene:
nord-øst,
sør-øst,
nord-
vest, sør-vest. Vi bruker
retningene
for
å
finne
hvor et sted ligger.
Vi bruker også retningene
for å finne veier. Det er
viktig for flykapteiner,
båtkapteiner, sjåfører,
jegere, turgående og
skigående å vite eksakt
hvilken retning de
beveger seg i. Når vi kan
retningene, kan vi forstå
muntlige og skriftlige
informasjoner hvor retninger nevnes.
Når vi hører på nyhetene og værmeldinger er det lettere å
forstå innholdet i det som sies, hvis vi kan retningene. Det
instrumentet
kompass.
som
hjelper
oss
å
finne
retningene,
heter
11
YÖNLER
Dört tane ana yön vardÕr: Do÷u, BatÕ, Kuzey ve Güney.
Türkçe’de ana yönlerin arasÕndaki yönlere ara yönler diyoruz:
Kuzeydo÷u, KuzeybatÕ, Güneydo÷u ve GüneybatÕ.
Yönleri kullanarak bir yerin veya birúeyin nerede oldu÷unu
buluruz. Yolumuzu da yönler yardÕmÕyle buluruz. Yönlerimizi
bulmaya yardÕmcÕ olan alete pusula denir.
Uçak pilotlarÕ, gemi kaptanlarÕ, úoförler, avcÕlar, ormanda
yürüyüúe çÕkanlar, kaya÷a gidenler de pusulanÕn yardÕmÕyle
nereye gittiklerini, nerede olduklarÕnÕ kolayca bulabiliyorlar.
Yönleri bildi÷imiz zaman haberleri ve hava raporunu daha kolay
anlarÕz.
12
LANDSDELER I NORGE
I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter
hvilken del av landet de ligger i.
Her er navnene på Norges
Nord-Norge
fem landsdeler:
1.
2.
3.
4.
5.
Østlandet
Vestlandet
Sørlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Midt-Norge
Vestlandet
Østlandet
Sørlandet
Hvilke fylker ligger i de ulike landsdelene?
NORGES LANDSDELER
NORGES FYLKER
Østlandet
Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold,
Hedmark, Oppland, Buskerud,
Telemark
Vestlandet
Rogaland, Hordaland, Sogn og
Fjordane, Møre og Romsdal
Sørlandet
Aust-Agder, Vest-Agder
Midt-Norge
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Nord-Norge
Nordland, Troms, Finnmark
13
NORVEÇ’øN BÖLGELERø
Norveç 19 tane ile ayrÕlmÕútÕr. AyrÕca Norveç’te beú tane de
co÷rafi bölge vardÕr. Bu bölgelerin isimleri, ülkenin hangi
yönünde oldu÷u ile ilgilidir.
Ülkenin bölgeleri:
Norveççe
Türkçe
Østlandet
Do÷u Norveç
Vestlandet
BatÕ Norveç
Sørlandet
Güney Norveç
Midt-Norge
Orta Norveç
Nord-Norge
Kuzey Norveç
Hangi il hangi bölgededir?
ÜLKENøN BÖLGELERø
øLLER
Do÷u Norveç
Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold,
Hedmark, Oppland, Buskerud ve
Telemark
BatÕ Norveç
Rogaland, Hordaland, Sogn og
Fjordane ve Møre og Romsdal
Güney Norveç
Aust-Agder ve Vest-Agder
Orta Norveç
Sør-Trøndelag ve Nord-Trøndelag
Kuzey Norveç
Nordland, Troms ve Finnmark
14
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
Norge er et land i Nord-Europa. Norge kalles et nordisk land.
Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island kalles de nordiske
landene. Norge, Danmark
og Sverige har også et
annet felles navn. De
Russland
kalles skandinaviske
land. Norge har flere
naboland. I den nordlige
delen av landet har
Norge grenser mot
Russland og Finland. Øst
for Norge ligger Sverige. Sverige har den lengste grensen mot
Norge. Mellom Norge og Danmark og mellom Norge og Island
går territorialgrensen i havet.
Verden er delt i to halvkuler. Den midterste delelinjen heter
Ekvator. Den delen av verden som ligger nord for Ekvator heter
den nordlige halvkulen. Den delen av verden som ligger sør for
Ekvator heter den sørlige halvkulen.
Det nordligste punktet i verden heter Nordpolen. Det sørligste
punktet i verden heter Sydpolen/Sørpolen.
Mellom Norge og Nordpolen har Norge en stor øygruppe som
heter Svalbard. Jan Mayen er en øy som ligger 600 km nord for
Island. Mellom Norge og Svalbard er det også en øy som heter
Bjørnøya. Øyene hører til Norge.
15
NORVEÇ HAKKINDA BAZI ÖNEMLø BøLGøLER
Norveç kuzey Avrupa’da olan bir ülkedir. Bu nedenle Norveç’e
kuzey ülkesi (nordisk land) veya kuzey Avrupa ülkesi (Nord
europeisk land) de deniyor. Norveç, øsveç, Danimarka,
Finlandiya ve øzlanda kuzey Avrupa ülkeleri (Norden) olarak
tanÕmlanÕyor. AyrÕca Norveç, øsveç ve Danimarka’nÕn ortak bir
adÕ vardÕr: øskandinav ülkeleri.
Rusya, Finlandiya ve øsveç ile Norveç arasÕnda karadan sÕnÕr
vardÕr. Ülkenin do÷usunda øsveç bulunuyor. Norveç’in øsveç ile
olan sÕnÕrÕ en uzun kara sÕnÕrÕdÕr. Norveç ile Danimarka ve
øzlanda arasÕnda karadan sÕnÕr yoktur.
DünyamÕz iki yarÕm küreye ayrÕlmÕútÕr: Kuzey yarÕm küresi ve
Güney yarÕm küresi. Ekvator dünyamÕzÕ kuzey ve güney diye
ayÕran bir çizgidir. Dünya’nÕn en kuzeydeki noktasÕna Kuzey
Kutbu, en güneydeki noktasÕna da Güney Kutbu deniyor.
Norveç ile Kuzey
Kutbu arasÕnda
bir adalar
toplulu÷u vardÕr.
Bu adalar
toplulu÷unun adÕ
Svalbard’dÕr.
øzlanda’nÕn
600 km kadar
kuzeyinde de Norveç’e ait bir ada vardÕr. Bu adanÕn adÕ Jan
Mayen adasÕdÕr.
16
Nedenfor ser du en globus. På globusen er Ekvator, den
nordlige halvkulen, den sørlige halvkulen, Norge, Nordpolen og
Sydpolen markert med piler.
Nordpolen
Norge
GLOBUS
Ekvator
Sydpolen
Jorda går rundt sin egen akse fra vest mot øst. Da oppstår dag
og natt. Jorda beveger seg også rundt sola. Da får vi ulike
årstider: vår, sommer, høst og vinter.
VÅR
mars
april
SOMMER
mai
juni
juli
august
HØST
september
oktober
VINTER
november
desember
januar
februar
17
Aúa÷Õda resimde bir küre görüyorsunuz. Küre üzerinde Ekvator,
Kuzey yarÕm küresi, Güney yarÕm küresi, Norveç, Kuzey Kutbu
ve Güney Kutbu oklarla gösterilmektedir.
Kuzey Kutbu
Norveç
KÜRE
Ekvator
Güney Kutbu
DünyamÕz kendi ekseni
etrafÕnda batÕdan do÷uya
do÷ru dönüyor. Bu dönmeyle
Norveççe
Türkçe
gece ve gündüz ortaya
Vår
ølkbahar
çÕkÕyor. DünyamÕz ayrÕca
Sommer
Yaz
Güneú’in etrafÕnda da
Høst
Sonbahar
dönüyor. Bu dönüúten de
Vinter
KÕú
mevsimler oluúuyor.
18
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM FYLKENE I NORGE
Oslo og Akershus er to fylker på Østlandet. Oslo både et fylke,
en kommune og en by, er hovedstaden i Norge. Akershus er et
fylke hvor storparten av området ligger rundt Oslo. Oslo og
Akershus har en felles fylkesmann.
Oslo og Akershus har til
Finnmark
sammen rundt en million
innbyggere. De er folkerike
Nordland
fylker. Andre fylker har få
innbyggere i forhold til
Nord-Trøndelag
arealet.
Troms, Nordland, Nord-
Sør-Trøndelag
Trøndelag, Sør-Trøndelag,
Hedmark, Akershus og
Hedmark
Østfold grenser mot
nabolandet Sverige.
Østfold
Oslo og Akershus
Vest-Agder er det fylket som ligger lengst sør i landet.
Finnmark er det nordligste fylket. Finnmark grenser mot
Russland og Finland.
I Finnmark, Troms og Nordland kan man se midnattssola om
sommeren. På kartet kan du se at Nordland er et smalt og
langstrakt fylke, det lengste i landet.
19
NORVEÇ’TEKø øLLER HAKKINDA BAZI ÖNEMLø BøLGøLER
Oslo ve Akershus ülkenin
do÷u bölgesinde bulunan iki
ildir.
Oslo, Norveç’in baúúehridir
(baúkent). Akershus ilinin
büyük bir bölümü Oslo’nun
çevresindedir.
Oslo ve Akershus illerinin
ortak bir valisi vardÕr.
Oslo ve Akershus illerinin
toplam nüfusu bir milyon
civarÕndadÕr. Bu iki il ülkenin
en kalabalÕk illeridir.
Norveççe
fylke
hovedstad
Türkççe
il
baúúehir,
baúkent
felles
ortak
innbyggertall nüfus sayÕsÕ
folkerike
kalabalÕk
lang
uzun
lengst
en uzun
grense
sÕnÕr
naboland
komúu ülke
øst
do÷u
østligst
en do÷udaki
vest
batÕ
vestligst
en batÕdaki
nord
kuzey
nordligst
en kuzeydeki
sør
güney
sørligst
en güneydeki
midtnattssol geceyarÕsÕ
güneúi
Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark,
Akershus ve Østfold illeri øsveç ile sÕnÕr komúusudur.
Nordland ülkenin en uzun ilidir. Vest-Agder ülkenin en
güneyinde olan bir ildir. Finnmark ülkenin en kuzeyindeki ildir.
Finnmark’Õn Rusya ve Finlandiya ile ortak sÕnÕrÕ vardÕr.
Nordland, Troms ve Finnmark illerinde yaz mevsiminde
geceyarÕsÕ güneúini görebiliyorsunuz.
20
Norges areal og befolkning
Arealet til kongeriket Norge: 385 155 km2
Arealet til hovedlandet: 323 758 km2
Svalbard og Jan Mayen er to øygrupper som hører til Norge.
Arealet til Svalbard og Jan Mayen til sammen 61 397 km2
Befolkningstall i Norge og Norges naboland:
Når vi leser om
Landets navn
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Island
Russland
Befolkningstall/
populasjon
circa
4 580 000
circa
5 300 000
circa
9 000 000
circa
5 200 000
circa
293 000
circa 148 000 000
Norges geografi,
møter vi forskjellige
navn som beskriver
ulike karakteristiske
trekk ved landet. Det
er viktig å forstå hva
de forskjellige
ordene, begrepene og uttrykkene betyr. De hjelper oss å forstå
bøkenes innhold, avisenes omtale av hendelser i landet, hva
som sies i nyhetene og i TV-programmer. Disse ordene er viktig
å kunne:
sjø
innsjø
elv
bekk
foss
myr
vassdrag
fjell
fjelltopp
dyrkemark
slette
dal
vidde
skog
by
tettsted
boområde
fylke
platå
tundra
kyst
isbre
halvøy
strede
dyrkbar jord
skogsområde
hytteområde
havområde
alpinområde
jaktområde
nasjonalpark
bukt
havn
lufthavn
sjøhavn
fiskevær
åker
vei
motorvei
jernbane